Antioksidanter beskytter cellene våre

Frie radikaler er roten til mange helseproblemer. De angriper cellene våre og kan gjøre dem ikke-funksjonelle. Les nå hvilke antioksidanter som gir spesielt pålitelig beskyttelse og hvilke matvarer som inneholder dem!

Frie radikaler angriper cellene og antioksidanter beskytter dem

Frie radikaler er oksygenholdige molekyler som er farlig ustabile fordi de mangler et elektron i sin kjemiske struktur. Du er ufullstendig. Så de ser etter et matchende elektron for å bli helt igjen.

I denne jakten på en passende bindingspartner er frie radikaler veldig hensynsløse og fremfor alt veldig forhastede. Når en fri radikal dannes, tar det rekordhøye 10-11 sekunder (0.00000000001 sekunder) å angripe et offer.

Den river aggressivt elektronet den trenger fra det nest beste intakte molekylet (f.eks. molekyler i cellemembranen, proteiner eller DNA). Denne elektrontyveri kalles oksidasjon. Siden oksidasjon – så snart den overskrider det tålelige omfanget – belaster kroppen, blir det referert til som oksidativt stress.

Frie radikaler og deres konsekvenser for organismen

Det stjålne molekylet mangler nå et elektron. Så det blir nå en fri radikal selv og går på jakt etter et offer som det kan stjele et elektron fra.

På denne måten settes det i gang en farlig kjedereaksjon. Høye konsentrasjoner av frie radikaler kan derfor utløse utallige kjedereaksjoner, som til slutt kan føre til et høyt nivå av oksidativt stress og dermed til følgende massive skader i kroppen:

• Begrensede cellefunksjoner eller celledød på grunn av membranskade
• DNA-skade som resulterer i ukontrollert celledeling (utvikling av kreft)
• inaktivering av enzymer
• Redusert dannelse av endogene proteiner
• Ødeleggelse av reseptorer på celleoverflaten: Reseptorer er spesifikke proteiner på celleoverflaten, der – i henhold til låse- og nøkkelprinsippet – egnede hormoner, enzymer eller andre stoffer kan dokkes. Denne dokkingen sender et spesifikt signal til cellen. For eksempel har celler reseptorer for hormonet insulin. Når insulin binder seg til disse reseptorene, får cellen signal om å ta opp glukose. Lås-og-nøkkel-prinsippet er som en slags kode som skal sikre at bare visse stoffer kan binde seg til den tilsvarende reseptoren og bare «autoriserte» stoffer transporteres inn i cellene. Stoffer (f.eks. giftstoffer) som ikke har «nøkkel» nektes tilgang til cellene. Frie radikaler kan ødelegge reseptorer og dermed forhindre signaloverføring. Hvis for eksempel reseptorene for insulin ødelegges, får den aktuelle cellen ikke lenger noe glukose, altså ikke mer drivstoff, og dør.
  Antioksidanter er nødvendige fordi frie radikaler skader kroppen
  Frie radikaler forårsaker mye skade på kroppen vår. Kjenner du igjen deg selv og problemene dine i listen nedenfor, bør du prøve å spise sunnere.

Antioksidanter beskytter huden

Nærmere bestemt manifesterer denne skaden forårsaket av frie radikaler seg for eksempel i rynket og grå hud som mangler elastisitet, i venøs svakhet og i åreknuter, siden frie radikaler også skader blodårene. Sistnevnte kan også vise seg ved høyt blodtrykk og andre kardiovaskulære problemer.

Antioksidanter beskytter øynene

Hvis de fine karene i øynene påvirkes, oppstår tegn på degenerasjon og nedsatt syn der.

Antioksidanter beskytter hjernen

Hvis de frie radikalene angriper blodårene i hjernen, kan dette før eller siden føre til hjerneslag. Hvis nervene i hjernen er målet for angrepene, svekker dette mental årvåkenhet og kan fremme demens.

Antioksidanter beskytter bruskvevet

Frie radikaler kan angripe kollagenet i brusken og påvirke dens molekylære struktur, noe som kan føre til leddproblemer som leddgikt.

Antioksidanter kan beskytte mot kreft

Dersom cellenes DNA skades av frie radikaler, kan dette føre til såkalt celledegenerasjon. Hvis kroppens egne mekanismer, som skal stenge denne forvillede cellen, svikter, kan denne cellen formere seg og en svulst utvikler kreft. Les også: Vitaminer beskytter mot kreft. Antioksidanter ble vist å beskytte mot kreft i denne studien (5).

Dette lille utvalget av mulige destruktive effekter av frie radikaler viser at det ikke vil være et eneste klinisk bilde som frie radikaler IKKE er med på å skape.

Antioksidanter er hjelpere i nød

Bare en antioksidant (også kalt frie radikaler) kan avbryte kjedereaksjonen til frie radikaler og dermed forhindre celleskade.

Så før de frie radikalene snapper et elektron fra en cellemembran eller fra et viktig kroppsprotein, går antioksidantene inn og donerer frivillig et av elektronene deres til det frie radikalet. Så antioksidanter donerer elektronene sine mye lettere enn en cellemembran eller DNA gjør.

På denne måten forblir kroppscellene beskyttet når tilstrekkelig med antioksidanter er tilstede.

En antioksidant sørger for at kroppens celler beskyttes mot angrep fra frie radikaler på to måter:

Antioksidanter donerer elektroner frivillig for å beskytte cellene.

Antioksidanter i seg selv blir aldri frie radikaler eller – etter at de har gitt fra seg et elektron – bringes umiddelbart tilbake til sin antioksidantform og sikrer dermed en brå slutt på den farlige kjedereaksjonen. Hvis for eksempel antioksidanten vitamin E har inaktivert en radikal, vil den midlertidig bli en fri radikal i seg selv, den såkalte vitamin E-radikalen. Dette kan imidlertid aldri ha negative effekter, da det umiddelbart gjenopprettes til sin opprinnelige form av vitamin C, slik at det igjen kan fungere som en antioksidant. Denne regenereringen av vitamin E-radikalen er en av de viktigste oppgavene til vitamin C.
Frie radikaler og antioksidanter i forhistorisk tid
Frie radikaler får dårlig rap og det virker som ingenting vi trenger å fokusere på mer enn å utrydde dem.

I virkeligheten har frie radikaler imidlertid eksistert like lenge (eller lenger) som det har vært liv på jorden. Dyr og planter hadde for lenge siden utviklet en rekke radikale rensingsstrategier da våre forfedre fortsatt svingte fra gren til gren brølende. På den tiden var det ikke nødvendig å aktivt og bevisst ta vare på frie radikaler.

• For det første var det ikke på langt nær så mange risikofaktorer den gang som kunne føre til generering av en så unødvendig mengde frie radikaler som det er i dag (se nedenfor for risikofaktorer),
• for det andre var livsstilen betydelig sunnere (mindre permanent stress, balansert trening, mer sollys osv.) og
• for det tredje ga dietten et svært stort antall antioksidanter, slik at et mulig overskudd av frie radikaler ble håndtert på kort tid.

Frie radikaler og antioksidanter i moderne tid

I dag er situasjonen en helt annen. Folk røyker, drikker alkohol, spiser søppelmat, bor i tettsteder med høye trafikkmengder og tilsvarende høye eksosutslipp, blir – ser det ut til – utsatt for en radioaktiv nedsmelting hvert 25. år, og tar medisiner for å motvirke selv den minste kribling.

I følge konservative estimater blir hver eneste av våre 100 billioner kroppsceller nå angrepet av flere tusen frie radikaler hver dag. Store mengder antioksidanter er derfor nødvendig for å sette den "radikale" hæren på plass.

Dessverre utsettes vi i dag ikke bare for stadig flere frie radikaler, men hengir oss samtidig til et kosthold som inneholder færre og færre antioksidanter og på grunn av deres skadelighet belaster kroppen med ytterligere frie radikaler.

Antioksidanter i kostholdet

Mens det moderne kostholdet basert på korn, melk og kjøtt gir næringsstoffer, proteiner, karbohydrater og fett i overflod, er antioksidanter få og langt mellom. Så folk blir buxomere og buxomere, men samtidig mer og mer syke. Det er allerede vist her at melk hindrer antioksidantaktiviteten til frukt.

Det som mangler er et rikt utvalg av mange forskjellige grønnsaker og frøplanter, frukt og ville planter, naturlige oljer og fett samt oljefrø og nøtter. Alle disse matvarene er optimale og rike kilder til verdifulle antioksidanter. En diett basert på økologisk mat beskytter derfor mot sykdom og for tidlig aldring.

Frie radikaler kan også være nyttige

Frie radikaler er imidlertid ikke alltid nødvendigvis dårlige. Som så ofte er tilfellet, utgjør kvantitet forskjellen mellom godt og dårlig.

Dette er hvordan kroppen vår produserer mange frie radikaler selv under daglige aktiviteter:

Frie radikaler i cellulær respirasjon

Cellene våre trenger konstant oksygen for å produsere energi. Frie radikaler dannes også som et biprodukt - jo mer, jo høyere energiproduksjon i kroppen.

Energiproduksjonen endres i henhold til etterspørselen. For eksempel øker det i stressende situasjoner, under sport, eller når du er syk. Følgelig øker blant annet disse tre faktorene antallet frie radikaler naturlig.

Frie radikaler kan ødelegge bakterier og virus

Dessuten er frie radikaler ikke bare skapt som et biprodukt av enkelte kroppsfunksjoner. De produseres av organismen vår – mer presist av immunsystemet vårt – for et veldig spesifikt formål.

Frie radikaler kan ikke bare angripe sunne kroppsstrukturer, men er også i stand til å spesifikt ødelegge patogener som aggressive bakterier eller virus eller dempe akutte inflammatoriske prosesser. Så det er her frie radikaler er ønskelig og gunstig.

Hvilke antioksidanter er det?

Hva er det første du tenker på når du hører ordet "antioksidanter"? Vitamin C? Vitamin C er en antioksidant. Det er riktig. Imidlertid er dens antioksidanteffekter ikke på langt nær så overveldende som ryktet kan få deg til å tro.

Et eple inneholder for eksempel 10 milligram vitamin C, men dets antioksidanteffekt er mange ganger større. Den er så stor at hvis antioksidanteffekten kom fra vitamin C alene, ville den måtte inneholde 2,250 milligram vitamin C, noe som ikke er tilfelle.

Tilsynelatende inneholder epler også en rekke andre stoffer som har en mye sterkere antioksidanteffekt enn vitamin C. Denne svært effektive gruppen inkluderer for eksempel enzymer og polyfenoler som tilhører sekundære plantestoffer (f.eks. flavonoider, antocyaniner, isoflavoner osv.)

De fem hovedgruppene av de mest effektive antioksidantene er

• vitaminer
• mineraler
• sporstoffer
• enzymer
• Fytokjemikalier (også kalt bioaktive planteforbindelser eller fytokjemikalier) ble opprinnelig produsert av en plante eller frukt for å beskytte den planten eller frukten mot sopp, insekter eller UV-stråling. Andre fytokjemikalier med antioksidanteffekt er pigmentene i planten, som farger blomster, blader eller frukter. I den menneskelige organismen kan disse planteantioksidantene bidra til å holde seg sunne og våkne.