Bella Adams
Tenker du på å faste? Så finn ut her hvilke former for faste som finnes og hva du bør være oppmerksom på når du klarer deg uten.
Fasten har sitt utspring i religion. Det hadde ikke så mye med å gå ned i vekt å gjøre. Enten i kristendommen, islam eller blant jøder, buddhister og hinduer – faste renser kroppen din og gir deg ny styrke og letthet gjennom forsakelse.
I den kristne verden begynner fasten natt til fastelavn på askeonsdag og slutter etter 40 dager ved påskevaken. For muslimer begynner fasten under Ramadan og varer i 29 til 30 dager.
40 dager varte den faste Jesus i ørkenen. Mest sannsynlig med bare vann. Denne harde formen for vann- eller juicefaste, også kalt terapeutisk faste, er kontroversiell blant eksperter.
Buchinger: Han lindret sine revmatiske smerter gjennom terapeutisk faste
Otto Buchinger var en tysk lege (1878 til 1966). I et selveksperiment løste han seg fra revmatiske smerter i 1919 med en fastekur.
Buchinger studerte deretter emnet i dybden, åpnet sin egen fasteklinikk i 1920 og publiserte sin bok "Das Heilfasten und seine Hilfsmethoden" i 1935.
Siden den gang har Buchinger blitt ansett som grunnleggeren av terapeutisk faste. Tilnærmingen var å rense kroppen for giftstoffer og stimulere dens selvhelbredende krefter.
I denne sammenhengen introduserte Buchinger begrepet "rensing". Imidlertid har dette begrepet ikke blitt vitenskapelig bevist til i dag.
Ifølge medisinske eksperter er det ingen avsetning av metabolske produkter i en sunn menneskelig organisme.
Hvis en person er frisk, eliminerer leveren og nyrene regelmessig avfallsstoffer og giftstoffer.
Terapeutisk faste ifølge Buchinger blir derfor ofte kritisert av leger.
3 faser av faste: de viktigste fakta
Følgende oppsummerende forbruks- og drikkeanbefalinger er ikke profesjonelle fasteinstruksjoner.
Hvis du ønsker å faste ifølge Buchinger, bør du derfor søke råd fra en erfaren lege eller alternativ behandler på forhånd.
- Slik forbereder du deg til faste: På en til tre dager med lindring før selve fasteperioden bør du kun spise lett mat og ikke protein. Frukt, dampede grønnsaker og ris eller poteter anbefales. Allerede nå bør man drikke mye (omtrent tre liter per dag) – kun te, vann, juice og grønnsaksbuljong. Alkohol og sigaretter er forbudt. Per dag bør tas på denne måten ca 500 kalorier.
- Hva spiser og drikker jeg under fasten? På selve fastedagene er det te om morgenen (gjerne urtete), søtet med litt honning om nødvendig. Ved middagstid følger en grønnsaksbuljong eller grønnsaksjuice; om kvelden fruktjuice, grønnsaksjuice, grønnsaksbuljong eller te. Alle væsker bør skje og "tygges" sakte. Annenhver fastedag (starter med 1.) er det en tømming av tarmene, som støttes for eksempel med Glaubers salt eller klyster.
- Spis riktig etter faste: Det beregnes én oppbyggingsdag for hver tredje fastedag. Den første dagen bør den såkalte «fastebrytningen» startes med et eple (om kvelden siste fastedag) og en grønnsakssuppe (med innhold/til lunsj på første oppbyggingsdag). Sakte spising og bevisst ernæring bør opprettholdes så lenge som mulig utover det.
Tips 1: Ideelt sett støttes terapeutisk faste ifølge Buchinger med moderat trening og mye avslapning. For eksempel anbefales lette yogaøvelser og turer.
Tips 2: I alle fall gjør faste det nødvendig å omskoge tarmfloraen med probiotika. Probiotiske melkesyrebakterier finnes for eksempel i surkål eller brøddrikker.
I motsetning til probiotisk yoghurt eller drikke, inneholder surkål og brøddrikker naturlig svært effektive probiotika. "De bygger opp Darmflora og gjør kroppen forsvarssterkt, understreker Sven David Mueller, som anbefaler daglig inntak av to glass brødfyll som en immunforsterker.
Dette gjelder desto mer hvis til brødfylla fortsatt C-vitamin over tindvedjuice og naturlige "antibiotika" over kaldspunnet bihonning tilsettes.
6 typer faste på et øyeblikk
- Juice-faste: Denne typen avholdenhet tilhører metodene for terapeutisk faste og er en mildere form for streng vann-te-faste og lettere å integrere i hverdagen. En drink dermed fem til syv ganger daglig glass ferskpresset frukt- eller grønnsaksjuice, til sammen ca. en til en og en halv liter.
- Intermitterende faste: Det avgjørende her er å endre spiserytmen din. Om det er en fasteuke eller en fastedag, spiller ingen rolle: Du faster for eksempel etter 5:2-metoden – tar kun 500 kalorier på dag to, men spiser normalt resten av uken. Eller du fordeler spisepausene utover dagen, som i 16:8-intervallfasten: Åtte timer spiser du måltidene dine helt regelmessig, men resten av dagen lever du abstinent.
- Alkalisk faste: begrepet er misvisende fordi det ikke innebærer å avstå fra matinntak. Alkalisk faste handler om å etablere en optimal syre-basebalanse i kroppen. Faste refererer til å fullstendig avstå fra matvarer som har en sur effekt på kroppen under kuren.
- Faste ifølge FX Mayr: Det er urtete, grønnsaksbuljong, og to ganger om dagen en gammel rundstykke med litt melk. Med avfasing etter FX Mayr er til og med karbohydrater tillatt. En kjernekomponent i avfasekuren er nøye rengjøring av tarmkanalen ved hjelp av klyster og skyllinger.
- Detox: Det er ingen avståelse i streng forstand. Detox oversatt betyr avgiftende. Ved sunn ernæring med mye frukt- og grønnsaksjuice, avspenningsøvelser og bad skal forurensende stoffer og giftstoffer i kroppen bindes og skilles ut.
- Daniels plan: Denne fastekuren er hentet fra Daniels bok fra Det gamle testamente. Her beskriver den hvordan Daniel og vennene hans lever av kun vann, frukt og grønnsaker. Etter å ha motstått fristelsene fra kjøtt og vin i ti dager, føler de seg mye sunnere enn de som levde i prakt på den kongelige buffeen på den tiden.
Hva skjer i kroppen din under faste?
Under faste bruker kroppen først sukker som energikilde. Det kommer fra leveren og musklene, hvor det er tilstede i sin lagringsform glykogen.
Disse reservene er brukt opp etter 24 timer. Men fordi de indre organene og hjernen krever energi, henter kroppen den fra andre forsyninger. Dessverre ikke bare fra uvelkomne fettavleiringer.
Protein brytes ned
"Alle organer mister noe av størrelsen under faste," forklarer prof. Hans Hauner, direktør for Else Kröner-Fresenius senter for ernæringsmedisin ved det tekniske universitetet i München.
Den som faster lenge og ekstremt, risikerer til og med en farlig demontering av hjertemuskelen.
Hvis kroppen bytter med avfaset inn i nødbedriften, bruker den mindre energi. Fordi fordøyelsen er lammet, slår hjertet saktere og blodtrykket synker.
Det er derfor fastende mennesker noen ganger har sirkulasjonsproblemer. Når musklene krymper, synker også energibehovet.
Hjernen din sulter ikke under faste
Dette kan forklares med vår evolusjonære arv. Sult ville gjøre sinnet tregt når man jakter i naturen, og sjansene for å finne byttedyr ville være små.
Men også her har evolusjonen kommet med en løsning: Hvis det ikke tilføres sukker, går hjernen vår over til et annet drivstoff, såkalte ketonlegemer, som produseres når fettsyrer brytes ned i leveren.
De fører forøvrig også til den ekle dårlige pusten som mange fastende mennesker opplever.
Er faste stressende for kroppen?
Det er derfor folk som faster ofte føler seg uvel i begynnelsen, er nervøse eller til og med aggressive. Men vanligvis forsvinner disse følelsene raskt – i hvert fall hvis du frivillig gir opp å spise.
Tvunget avståelse fører imidlertid til permanent stress. Det setter i gang en hormonell kjedereaksjon der det produseres mye kortisol.
Hormonet holder stressnivået høyt fordi den sultne bør handle før kreftene synker.
Men de som faster frivillig og med måte finner seg ofte i godt humør.
Hvor dette kommer fra, fant Goettingen-nevrobiologen professor Gerald Hüther ut i eksperimenter med rotter: Når den avfases i hjernen, dannes mer av humørløfteren Serotonin.
Merk følgende! Ikke alle bør faste
"I prinsippet kan enhver sunn voksen faste," sier Antje Gahl fra German Nutrition Society (DGE). Likevel er det risikogrupper, som bør være forsiktige med avfasing.
Eksperter advarer for eksempel gravide mot alkalisk faste. Giftstoffene som frigjøres fra fettvevet kan gå videre til fosteret. Også mennesker, som lider av depresjon, burde klare seg bedre uten å avfase.
Generelt advarer DGE alle mennesker med alvorlige sykdommer mot en fastekur, for eksempel:
- ved anoreksi på grunn av utilstrekkelige reserver
- ved cerebral insuffisiens eller demens på grunn av manglende evne til å samarbeide dekompensert hypertyreose på grunn av ukontrollert thyreoideaaktivitet
- ved avansert lever- eller nyresvikt på grunn av manglende evne til å avgifte og skille ut medfødt diabetes type 1
- under graviditet og amming
- De som tar medisiner må ikke faste alene fordi mange medisiner må justeres under faste med proporsjonssans av en fastespesialist – gjerne poliklinisk eller i klinikk.
Ved allerede eksisterende sykdom gjelder generelt følgende: Før noen faster bør han/hun uansett ta det opp med lege.
Perioden: Så lenge kan du faste
Skal du prøve terapeutisk Buchinger-faste (terapeutisk faste), så er fastefasen mellom to til fire uker – men med tanke på den individuelle situasjonen, fysiske tilstanden og fasteprosessen.
Fremfor alt med personer med lav startvekt vil en kortere fasefase være fordelaktig.
I følge legen er bedriftsvelferds- og ernæringsregistrert forening å anbefale en minimumsvarighet på seks til åtte dager pluss en utskrivningsdag samt tre oppbyggingsdager etter avfasing.
Det er imidlertid også med avfasing et punkt hvor du kan bryte avfasingsfasen for tidlig: økende svakhet og ubehag.
Årsaker kan være for lavt blodtrykk, mangel på mineraler eller proteinmangel.
Med juicefaste anbefales tre til fem dager pluss en avlastningsdag og en oppbyggingsdag.
Risikoen ved faste
Det er økende bevis på at kroppen reagerer på proteinmangel – og juicefaste har ikke annet enn supertynne grønnsaksbuljong – med muskelnedbrytning.
Protein er en viktig leverandør av aminosyrer som kroppen ikke kan produsere på egen hånd.
Hvis disse byggesteinene holdes unna, får de dem der de er raskest tilgjengelige: fra musklene.
Bedrives intensiv sport også under fastekuren – vekttrening, langløpsøkter, HIIT-trening – øker muskelnedbrytningen ytterligere.
Muskeltap kan kun forebygges dersom kroppen tilføres tilstrekkelig proteinrik mat under fasten.
Her for eksempel 5:2-Fasten eller 24-Stunden-Diät, er et program for vellykket fjerning egnet.
Oppfinneren og økotrofologen deres Achim Sam forklarer: "600 til 800 kalorier hovedsakelig fra protein, kombinert med intensiv intervalltrening - så to kilo fett forsvinner på 24 timer."
Fordelen med dette er at muskelmassen beholdes og kroppen får den nødvendige energien fra fettcellene etter behov – i motsetning til mange kjente juicekurer.
Mange prestasjonsidrettsutøvere bruker under konkurranseforberedelsen fortrinnsvis Alternativ Dagsfasting som et alternativ til den klassiske avfasede.
De avstår helt fra mat i 36 timer og lever utelukkende på vann, usøtet te og buljong.
Ernæringsfysiologer anbefaler generelt en dag med lindring per uke under faste for alltid å gå tilbake til et balansert, sunt kosthold.
I dag er det mange som forbinder faste først og fremst med vekttap.
Men enten det er gjennom terapeutisk faste, slanking, å gi opp TV eller å trekke seg fra vår vanlige vennekrets – 40 dager for oss selv er den beste formen for faste, som har blitt praktisert av mennesker i tusenvis av år.
Fordelene ved å faste
De som gir seg selv en illusjon av å ha en uke med jerndisiplin med velferdsfastende figurproblemene for resten av nakkeåret er på feil spor.
På lang sikt blir man bare slank etter det totale matavståelsen, hvis man tilpasser seg også livsstilen sin konsekvent.
Vi har også pekt på mulige farer ved faste. Likevel ser forskerne igjen og igjen etter nye effekter, som kan ha midlertidig avståelse av mat:
Faste gjør deg smart
Forskere fra Utah har i kliniske studier funnet at vanlig faste kan gjøre hjernen mer robust.
Amerikanerne bemerket at redusert kaloriinntak fører til en forbedring av motstanden til nevroner i hjernen.
Dette kan forsinke eller til og med forhindre degenerative sykdommer, som Alzheimers.
Den periodiske terapeutiske fasten, der inntaket av fast føde blir fullstendig avstått, virker dermed på hjernen som en herdingstrening.
Avfaset holder ung
Forskerne fant også at faste påvirker aktiviteten til genene våre.
I løpet av perioden med kunstig indusert matmangel frigjøres økte sirtuiner i kroppen.
Disse budbringerstoffene forsinker aldring ved å stimulere en mekanisme som holder individuelle kroppsceller unge.
Viktig: Disse to positive effektene inntrer kun under terapeutisk faste, dvs. når man avstår helt fra fast føde. Den populære "7-ukers fasten", der bare visse matvarer unngås, er ikke tilstrekkelig for dette.
Faste beskytter hjertet
En studie fra American College of Cardiology i New Orleans viser at det å avstå fra mat i kort tid har en positiv effekt på hjerterisikofaktorer som blodsukker og overvekt.
For sin studie hadde teamet ledet av vitenskapelig direktør Benjamin D. Horne fra "Intermountain Medical Center Heart Institute" rundt 200 testpersoner som fastet i totalt 24 timer.
Studiedeltakerne fikk kun drikke vann i denne perioden.
Fastedagens resultat: Verdien av veksthormonet HGH steg betraktelig, med de deltakende kvinnene rundt enorme 1,300 prosent, med menn til og med rundt 2,000 prosent.
Ifølge forskerne reduserer hormonet HGH («Human Growth Hormone») nedbrytningen av muskelmasse i kroppen og styrker og stabiliserer stoffskiftet. Som regel produseres mest HGH under søvn.
Faste fremmer nedbrytningen av fettceller
I tillegg fant forskerne at etter fastedagen hadde nivåene av blodlipider økt som et resultat av den korte fasten – både nivåene av godt HDL-kolesterol («high-density lipoprotein») og dårlig LDL («low-density). lipoprotein").
"Kroppen har lov til å bruke fettet sitt til energi i stedet for blodsukker," sier forsker Horne.
Faste vil dermed fremme nedbrytningen av fettceller i kroppen, redusere fedme og dens helseskadelige effekter. En fastedag nå og da virker derfor som en god ting.
Faste: Hva er det å gjøre uten?
For mange mennesker er motivene for å faste ganske forskjellige fra den strenge forsakelsen av mat.
Det spiller ingen rolle om folk gir opp søtsaker, sigaretter, øl etter jobb eller søndagskaffe – én ting er sikkert: Chamfered er fortsatt i trenden.
Dette viser også en representativ studie av DAK-helsen for år 2021. Ifølge undersøkelsen anser 65 prosent av tyskerne bevisst avståelse i fasteperioden som helsemessig fornuftig.
Totalt 1,005 personer ble avhørt i den siste undersøkelsen.
«Klassikere» av faste er ofte også de tingene som er mest ansvarlige for dårlig samvittighet, forklarer Franziska Kath, en kvalifisert psykolog ved DAK-Gesundheit.
I følge undersøkelsen er dette det tyskere oftest ønsker å klare seg uten i 2021:
- Alkohol (73 prosent)
- Søtsaker (68 prosent)
- Kjøtt (54 prosent)
- Røyking (45 prosent)
- TV (39 prosent)
- Mobiltelefon/datamaskin (24 prosent)
- Bil (24 prosent)
I følge DAK Expertin Kath trenger ikke denne avståelsen alltid å løpe radikalt: ”Selv om det ikke holder tider å holde ut avfasingen helt, bør man imidlertid ikke fortvile. Alene kan den skjerpede bevisstheten allerede bevege mye.»
