Kokosolje – Sunt og deilig

Kokosolje, sammen med mange andre kokosnøttprodukter, har vært en stift for mange mennesker i tusenvis av år. Og selv om kokosolje er høy i mettet fett, har den et vell av ekstremt gunstige egenskaper for menneskers helse. Kokosolje er veldig lett å fordøye. Det regulerer fettnivået i blodet, har en antimikrobiell effekt (både internt og eksternt), og fører nesten aldri til fedme. Men hvordan har det seg at noen eksperter fortsatt regelmessig, men helt uberettiget, fraråder kokosolje?

Kokosolje – En av de mest naturlige oljene

Kokosolje er en av de mest naturlige oljene som er tilgjengelig for oss mennesker. Den modne kokosnøtten består av omtrent 35 prosent kokosolje og kan, når den er åpnet, spises veldig lett i store mengder.

Sammenlign det med raps. Han er liten og steinhard. Det er nesten umulig å spise den, enn si få tak i oljen. Uten monokultur og mekanisk bearbeiding ville ikke rapsolje eksistert. Også saflorolje eller soyaolje er ikke akkurat oljer som vi har kjent siden urtiden.

Kokosnøtter er imidlertid en hovedmat for befolkningen i Sørishavet – en basismat som har holdt dem i form og sunne i tusenvis av år uten å måtte bekymre deg for diabetes, kolesterolnivåer, hjerteinfarkt eller slag.

Men hvis du nå kjenner til fettsyresammensetningen til kokosolje, kan du bli overrasket. Kokosolje består i svært høy grad (90 prosent i gjennomsnitt) av mettede fettsyrer. Og mettede fettsyrer anses nå som dårlige, noe som fører til økte kolesterolnivåer og før eller siden til hjerteinfarkt og slag, sier de.

Fettsyrer i kokosolje

Fettsyresammensetningen til kokosnøttolje:

Middels kjedede mettede fettsyrer:

• Laurinsyre 44–52 % – den mest studerte mellomkjedede fettsyren
• Caprinsyre 6-10%
• kaprylsyre 5-9%

Langkjedede mettede fettsyrer:

• Myristinsyre 13–19 %
• Palmitinsyre 8-11%
• Stearinsyre 1-3 %

Enumettede fettsyrer:

• oljesyre 5-8%
• Palmitoleinsyre mindre enn 1 %

Flerumettede fettsyrer:

• Linolsyre (Omega-6 fettsyre) 0–2.5 %
• Alfa-linolensyre (omega-3 fettsyre) mindre enn 1 %

Kokosolje er rik på mellomkjedede fettsyrer

Kokosolje er den eneste naturlige matoljen med høyt innhold av mellomkjedede fettsyrer. Mediumkjedede fettsyrer er mettede fettsyrer med en bestemt kjedelengde. For eksempel, mens en langkjedet fettsyre som stearinsyre består av en kjede med 18 karbonatomer (C står for karbon), har kaprylsyre bare 8 karbonatomer, kaprinsyre har 10 og laurinsyre har 12 karbonatomer.

Middels kjedede fettsyrer består av kjeder med 8 til 12 karbonatomer og langkjedede fettsyrer av kjeder med 14 til 24 karbonatomer.

Det er de mellomkjedede fettsyrene som gir kokosolje de fleste av dens spesielle egenskaper.

Kokosolje – Lett fordøyelig og kalorifattig

For det første er mellomkjedede fettsyrer veldig lette å fordøye. Uten samarbeidet med gallesyrer kan de fordøyes. De er vannløselige og når derfor leveren direkte via blodet.

Det er nå – og dette er den neste fordelen – kroppen liker å bruke dem til å generere energi og er mindre sannsynlig å lagre dem i fettforekomster.

I tillegg gir mellomkjedede fettsyrer én kalori færre per gram enn andre fettsyrer.

Disse to egenskapene til kokosnøttoljefettsyrer gjør at kokosolje har rykte på seg for å være mindre gunstig for vektøkning enn annet fett, og faktisk bidrar til å gå ned i vekt.

Dette aspektet ble bekreftet av en japansk-kontrollert dobbeltblind studie som ble publisert i 2001 i The Journal of Nutrition.

78 overvektige, men friske deltakere (menn og kvinner med BMI over 23) ble delt inn i to grupper. Begge spiste det samme gjennom den 12 uker lange studieperioden, bortsett fra at den ene gruppen (M) fikk 60 gram mellomkjedet fettsyrefett daglig og den andre gruppen (L) fikk 60 gram langkjedet fettsyrefett.

Begge gruppene gikk ned i vekt. Men gruppe M gikk ned betydelig mer i vekt enn gruppe L. Ikke bare det.

Som kjent reduserer dietter ofte spesielt muskelmassen, mens kroppsfettprosenten kun kan reduseres nølende. Gruppe M opplevde imidlertid betydelig større kroppsfetttap så vel som større subkutant vevsfetttap enn gruppe L.

Forskerne konkluderte den gang med at mellomkjedede fettsyrer var bedre til å redusere kroppsvekt og kroppsfettprosent enn en diett som inneholder langkjedede fettsyrer.

En annen veldig spesiell og unik effekt av kokosolje er den mot virus, bakterier og sopp.

Kokosolje er effektiv mot virus, bakterier og sopp

Kokosoljens mellomkjedede fettsyrer er antimikrobielle, antivirale og soppdrepende - når de brukes både internt og eksternt.

Kokosolje er derfor også den foretrukne hudoljen for soppsykdommer. Likeledes kan kokosnøttolje brukes mot skjedetrøst eller bakterielle sykdommer i skjedeslimhinnen for intimhygiene eller som smøremiddel og hjelper dermed til å bekjempe ubehagelig kløende mikrober og sopp på stedet.

Men hvordan virker kokosolje mot bakterier & Co?

Kokosolje: laurinsyre mot herpes og andre virus

Den middels kjedede laurinsyren alene står for omtrent 50 prosent av fettsyrene som finnes i kokosolje. I menneske- eller dyrekroppen omdannes laurinsyre først til monolaurin.

Det finnes studier som viser at fri laurinsyre også har antimikrobielle egenskaper. Det er imidlertid først og fremst monolaurinet - et såkalt monoglyserid - som til syvende og sist virker mot virus og bakterier.

Monolaurin frastøter spesielt innkapslede virus (f.eks. HI, herpes, cytomegalovirus og influensavirus) i menneske- og dyreorganismer. Enveloped virus er omgitt av en lipid konvolutt.

Grunnen til at monolaurin er så farlig for virus er at det kan løse opp nettopp denne konvolutten, noe som fører til inaktivering av viruset.

Omtrent seks til 10 prosent av fettsyrene i kokosnøttolje består av kaprinsyre - også en mellomkjedet fettsyre med lignende helsemessige fordeler som laurinsyre.

Kokosolje: kaprinsyre mot klamydia & Co.

Kaprinsyre er også spesielt effektiv når den omdannes til sitt monoglyserid, monokaprin, i menneske- eller dyreorganismer. Monocaprine blir for tiden testet for både sin antivirale effekt mot herpes simplex-virus og dens antibakterielle effekt mot klamydia og andre seksuelt overførbare bakterier.

Imidlertid er det allerede eldre studier om dette emnet, slik som de av Thormar et al. hvor den inaktiverende effekten av monokaprin på de nevnte virusene, inkludert HIV, ble påvist – i hvert fall in vitro.

Samlet sett har laurinsyre eller monolaurin en høyere antiviral aktivitet enn de andre mellomkjedede fettsyrene eller deres monoglyserider.

Virus som kan inaktiveres av mellomkjedede fettsyrer inkluderer

• HI virus
• meslingviruset,
• herpes simplex 1-virus (HSV-1),
• det vesikulære stomatittviruset (VSV),
• visna-viruset og det
• cytomegalovirus.

Fettsyrene i kokosolje er ikke bare effektive mot virus og bakterier, men – som allerede nevnt – også mot sopp.

Kokosolje mot soppinfeksjoner

De mellomlange fettsyrene i kokosolje reduserer også aktiviteten til sopp, som for eksempel B. fra Candida albicans.

Flere studier har på den ene siden vist en soppdrepende effekt av kaprinsyre på Candida-kolonisering i munnområdet til protesebrukere og på den annen side in vitro-destruksjon av tre forskjellige Candida-stammer av både kaprinsyre og laurinsyre.

Kokosolje kan derfor utmerket brukes mot soppinfeksjoner av alle slag.

Innvortes ved tarmsoppinfeksjoner og utvortes ved soppinfeksjoner i hud eller slimhinner.

Med all denne antimikrobielle aktiviteten til kokosolje lurer man før eller siden på om kokosolje eller dens fettsyrer muligens også kan ha en destruktiv effekt på ønskede bakterier og dermed på ens egen tarmflora.

Kokosolje: mellomlange fettsyrer ufarlige for tarmbakterier

Mediumkjedede fettsyrer eller deres monoglyserider. B. monolaurinet ser ikke ut til å ha noen skadelig effekt på gunstige tarmbakterier, kun på potensielt patogene mikroorganismer.

Forskere som jobber med Isaacs viste for eksempel at de utbredte mikrobene som ofte koloniserer tarmene, slik som B. Escherichia coli, ikke inaktiveres av monolaurin.

For patogene mikrober som B. Haemophilus influenza, Staphylococcus epidermidis og den gram-positive gruppe B streptokokker er imidlertid en meget sterk inaktivering.

Fett som kan drepe bakterier, virus og sopp er selvfølgelig flott. Men hva med hjertehelsen, kolesterolnivået og tilstanden til blodårene hvis du spiser mye kokosnøttolje hele entusiasmen?

Tross alt ville det ikke vært veldig praktisk om du til slutt døde av et hjerteinfarkt uten sopp eller virus.

Kokosolje har imidlertid optimalt en svært gunstig effekt på hjertet, blodårene, og også på kolesterolnivået.

Kokosolje og hjertesykdom

Mer enn fire tiår med forskning på samspillet mellom kokosnøttolje som kostholdsingrediens og hjertesykdom har stort sett kommet til samme konklusjon:

Kokosolje er ekstremt nyttig for å minimere risikofaktorer for hjertesykdom.

Blackburn et al. i sin anmeldelse gjennomgikk den publiserte litteraturen om "Effekter av kokosnøttolje på serumkolesterol og aterogenese" og konkluderte med at "Kokosolje, når den er supplert med andre fettstoffer eller med tilstrekkelig linolsyre, er gunstig når det gjelder aterogenese, representerer nøytralt fett". (Aterogenese = fremvekst/utvikling av arteriosklerose)

Etter å ha gjennomgått den samme litteraturen på slutten av 1990-tallet, gjennomførte Kurup & Rajmoran en studie på 64 frivillige og fant "ingen statistisk signifikant endring i alle kolesterolnivåer (totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol, etc.) sammenlignet med baseline". De kunngjorde resultatene i 1995 i India på Symposium on Coconut and Coconut Oil in Human Nutrition.

Kaunitz & Dayrit undersøkte og skrev enda tidligere, nemlig i 1992, de epidemiologiske testdataene fra grupper som hadde spist kokosnøtter hele livet

"De tilgjengelige befolkningsstudiene viser at kokosolje i kostholdet ikke fører til høye serumkolesterolnivåer eller høy dødelighet eller sykelighet fra koronar hjertesykdom."
De bemerket videre at Mendis et al. (1989) påviste uønskede lipidforandringer hos unge mannlige voksne fra Sri Lanka etter å ha byttet kosthold fra vanlig kokosolje til maisolje.

Selv om serumkolesterolet falt 18.7 prosent og LDL-kolesterolet falt 23.8 prosent på grunn av maisoljen, falt HDL (godt) kolesterol også 41.4 prosent, godt under det laveste akseptable HDL-nivået i verden 35 mg/dL, så LDL/HDL-forholdet økte med 30 prosent - som er et ekstremt dårlig tegn.

Tidligere har Prior et al. har på samme måte vist at blant øyboere som inntar store mengder kokosolje «ble det ikke observert bevis for at det høye inntaket av mettet fett har en skadelig effekt på disse gruppene».

Men da disse gruppene migrerte til New Zealand, hvor deres kokosnøttoljeforbruk gikk ned, økte deres totale kolesterol og LDL-kolesterolnivå og deres HDL-kolesterolnivå sank.

Mendis & Kumarasunderam sammenlignet effekten av kokos- og soyaolje hos unge menn med normale blodlipidnivåer, og igjen førte forbruket av kokosnøttolje til en økning i HDL-kolesterol (godt kolesterol), mens soyaolje senket dette ønskelige lipoproteinet.

Kokosolje mot arteriosklerose?

Ytterligere forskning har vist at herpes og cytomegalovirus kan spille en rolle i dannelsen av aterosklerotiske avleiringer i blodårene og også i gjeninnsnevring av arteriene etter angioplastikk (kirurgisk utvidelse av en blodåre, f.eks. ved å sette inn en stent) (artikkel i New York Times fra 1984).

Det er interessant at det antimikrobielle monolaurinet – som vi har sett ovenfor – kan hemme nettopp disse herpes- og cytomegalovirusene, men monolaurin dannes kun i kroppen dersom laurinsyre er en del av kostholdet. Og laurinsyre finnes i kokosolje.

En anmeldelse av Lawrence (2013) oppsummerer den nåværende kunnskapstilstanden som følger:

"Selv om tidligere studier har indikert at en diett med mye mettet fett og lavt inntak av flerumettet fett øker kolesterolet og risikoen for hjertesykdom, har bevisene alltid vært svake."

Gjennom årene har det vist seg at mettet fett ikke er forbundet med hjertesykdom eller andre helseproblemer, men tvert imot – spesielt mettet fett som finnes i kokosolje – kan forbedre helsen.»

Den hyppige anbefalingen om å unngå kokosnøttolje (på grunn av de angivelig farlige mettede fettsyrene) kan også sees på som et bidrag til økningen i koronar hjertesykdom – og kanskje også til økningen av demens i befolkningen.

Kokosolje for demens

Hjernen påvirket av Alzheimers kan bare bruke utilstrekkelig glukose som energikilde. Imidlertid kan såkalte ketoner produseres fra kokosolje.

Alzheimers hjerne kan nå også bruke dette til å generere energi, symptomene avtar da og sykdommen utvikler seg langsommere eller til og med bedres.

Kokosolje mot kreft

Kokosolje kan også integreres i kostholdet ved kreft. Den gir den ofte avmagrede kroppen lett fordøyelige kalorier, lindrer immunforsvaret gjennom sine antimikrobielle effekter, og har også en anti-inflammatorisk effekt.

Ja, det er til og med et spesifikt program (The Ketogenic Cleanse) som er utført over tre til 10 dager for å hjelpe til å sulte kreftceller samtidig som det gir energi til sunne kroppsceller med ketonene som stammer fra kokosolje.

Er kokosolje involvert i dannelsen av fete svulster?

Såkalte ateromer er godartede fettvekster som vanligvis dannes på det hårete området av hodet (f.eks. på nakken eller bak øret) eller på magen. Dette er godartede cyster som fylles med fett.

Nå tror du kanskje at cystene sikkert er fylt med det "dårlige" mettede fettet som kroppen prøver å dumpe et sted. Men langt ifra.

Den kjemiske analysen av ateromer har vist at de består av om lag 40 prosent flerumettede og mer enn 30 prosent enumettede fettsyrer, altså totalt 70 prosent umettede fettsyrer, men bare i underkant av 25 prosent mettede fettsyrer.

Videre var ingen av de mettede fettsyrene fettsyrer fra kokosolje, altså verken laurinsyre eller myristinsyre.

Kokosolje: offer for matoljeindustrien

Det er interessant at de fleste av de listede positive egenskapene og effektene til kokosolje har vært kjent i mange tiår – som dataene fra de listede studiene viser – så de ble bare ignorert for å gi oss i stedet forseggjort produserte industrielle oljer fra nå delvis genetisk. modifiserte oljer Selger frø som rapsolje eller soyaolje som spesielt sunt.

Dessverre ble ikke bare fordelene med kokosnøttolje ignorert, de var til og med direkte dårlige, for å trekke så mange mennesker som mulig til siden av de flerumettede vegetabilske oljene, som for å gjøre ting verre også ble tilbudt for salg i en svært industrialisert form.

I mer enn tre tiår har kokosnøttolje og dens produsenter lidd under ærekrenkelser med opprinnelse i USA, for eksempel fra publikasjoner fra forbrukervernorganisasjonen Centers for Science in the Public Interest (CSPI), American Soybean Association (ASA) og andre representanter for spiseoljeindustrien.

Samtidig var det publikasjoner fra det vitenskapelige og medisinske miljøet, som igjen hadde mottatt sin feilinformasjon fra institusjoner som CSPI og ASA.

Men hvordan begynte det hele?

Kokosolje: Ofre for intriger og desinformasjon

På slutten av 1950-tallet hevdet en forsker i Minnesota at hydrogenert vegetabilsk fett var årsaken til økningen i hjertesykdom.

Matoljeindustrien fryktet tapt salg og hevdet at problemet ikke var hydrogenering, men de mettede fettsyrene som finnes i det hydrogenerte fettet.

Samtidig rapporterte en Philadelphia-forsker at å spise flerumettet fett senket kolesterolnivået.

Matoljeindustriens respons på denne vitenskapelige publikasjonen og den generelle anerkjennelsen av den var å i økende grad fokusere på å erstatte "mettet fett" som finnes i mat med "flerumettet fett".

Ved industriell bearbeiding av umettet fett er det imidlertid en enorm risiko for at det, på grunn av ustabiliteten til disse fettene, kan utvikle seg skadelige nedbrytningsprodukter og selvfølgelig spesielt de farlige transfettene. Men ingen var interessert i det på den tiden.

Så, i august 1986, ga den nevnte forbrukerbeskyttelsesorganisasjonen CSPI ut en "pressemelding" som kalte "palme-, kokosnøtt- og palmekjerneolje" "høy i arterietilstoppende mettet fett."

CSPI ba også om obligatorisk merking av kosttilskudd "mettet fett" hvis kokosolje eller palmeolje var inneholdt i et produkt.

I 1988 ga CSPI ut et hefte med tittelen Saturated Fat Attack. Denne brosjyren inneholdt lister over produkter som inneholder "uønskede tropiske oljer" for å gjøre det mulig for forbrukeren å unngå disse produktene.

Brosjyren hadde en rekke alvorlige feil: Den ga for eksempel en feil beskrivelse av biokjemien til fett og oljer og ga en feilaktig fremstilling av fett- og oljesammensetningen til mange produkter.

Alt dette var irrelevant. Hovedsaken var at forbrukerne unngikk tropisk fett som kokosolje i fremtiden og kun kjøpte lokale oljer og fett eller produkter laget av dem.

Kokosolje er fokus for soyaoljeindustrien

Samtidig lanserte American Soybean Association ASA også en kampanje mot kokosnøttolje og andre tropiske oljer, f.eks. B. ved å sende anti-kokosoljebrev til soyabønnere eller ved å legge ut annonser med "hvordan bekjempe (tropisk) fett".

Et annet ASA-prosjekt var å ansette en "ernæringsfysiolog" for å overvåke supermarkeder i Washington, sjekke mat for kokosolje og andre tropiske oljer.

Tidlig i 1987 ba ASA FDA om å innføre et "inneholder tropisk fett"-merkingskrav, etter samme trompet som CSPI.

I midten av 1987 fortsatte ASA-kampanjen mot kokosolje. 3. juni 1987 publiserte New York Times en lederartikkel med tittelen "The Truth About Vegetable Oil", som beskrev kokosolje og andre tropiske oljer som "de billigere, arterie-tilstoppende oljer fra Malaysia og Indonesia" og det ble fremsatt påstander om at tropiske oljer oppfylte ikke amerikanske kostholdsretningslinjer, selv om dette på ingen måte var klart. Begrepet "arteriell obstruksjon" kom direkte fra CSPI.

ASA-magasinet Media Alert kunngjorde også at National Heart, Lung, and Blood Institute og National Research Council "rådet forbrukere til å unngå palme-, palmekjerne- og kokosolje".

Angrep på kokosnøttolje distrahert fra den virkelige skyldige

Og slik fortsatte det og fortsatte, inntil i dag er det mange mennesker, til og med leger og ernæringsfysiologer, som fraråder kokosolje på grunn av de mettede fettsyrene den inneholder, men i virkeligheten er det bare anti-kokosnøttoljekampanjene til soyaoljeindustrien og andre interessegrupper ble tatt i fellen.

For hva var resultatet av anti-kokosolje-handlingene? Folk fokuserte nå på å unngå kokosolje og annet tropisk fett. De kjøpte og spiste de lokale, men for det meste industrielt bearbeidede vegetabilske oljer som soya-, solsikke- og rapsolje og passet også på ved kjøp av ferdige produkter at de ikke inneholdt kokosolje.

Ingen tok imidlertid hensyn til de virkelige synderne, nemlig transfettene i hydrogenerte oljer og fett. Transfett kommer imidlertid bare fra umettede fettsyrer, aldri fra mettede fettsyrer.

Så nyt den deilige kokosoljen – selvfølgelig i kaldpresset økologisk kvalitet – og unngå bearbeidet fett (i ferdige produkter) fra umettede jernsyrer.