in

Hvor sunn er melk?

Melk ble tidligere betraktet som en pick-me-up, men det er nå gjenstand for kontroversiell debatt: Er melk bra for skjelettet eller er det mer en risikofaktor for livsstilssykdommer som fedme, hjerte- og karsykdommer, diabetes, allergier, eller kreft? En ting er sikkert: melk og melkeprodukter er viktige for daglig ernæring i mange land rundt om i verden og inneholder en rekke viktige komponenter som protein, vitamin B2 og B12, kalsium, sink og jod.

Melk er livsviktig etter fødsel

Etter fødselen danner melk næringsgrunnlaget for alle pattedyr når fordøyelseskanalen ikke er ferdig utviklet. I dagene og ukene etter fødselen overføres også antistoffer og proteiner som støtter immunforsvaret gjennom morsmelk.

I mer enn 8,000 år har endringer i evolusjonsforløpet gjort det mulig for voksne mennesker å drikke melk fra andre arter (f.eks. kumelk). Tolerabiliteten varierer imidlertid over hele verden.

Gjør melk beinene dine sterke og muntre?

Det er mye kalsium i melk og meieriprodukter. Dette er et viktig byggemateriale for bein. Meieriprodukter gir imidlertid kun begrenset beskyttelse mot osteoporose. Fordi effekten på beinene avhenger av når i livet vi spiser melk, yoghurt eller ost. Studier viser at barn og unge som drikker mer melk utvikler sterkere bein enn de som drikker mindre eller ingen melk. Det er annerledes med voksne. Høyere forbruk beskytter ikke mot bentap og brudd i alderdommen, fordi osteoporose er en kompleks sykdom der blant annet vitamin D også spiller en viktig rolle. Tilstrekkelig omsorg er ofte ikke tilgjengelig for eldre mennesker.

Men selv om meieriprodukter ikke beskytter eldre mennesker mot bentap, har de en annen positiv effekt. Fordi melk gir lett anvendelig protein som vi trenger for å vedlikeholde muskler. Fra 50 år og så igjen fra 70 år skjer det et kraftig muskeltap.

Er melk dårlig for fordøyelsen?

Melkekaffe, ostegryte, kremfløte – deilig, men en belastning for tarmen. Er denne utbredte magefølelsen riktig? Faktum er: at 10 til 15 prosent av tyskerne lider av laktoseintoleranse. Dette betyr at de ikke kan fordøye melkesukkeret laktose. Derfor gjærer laktosen i tarmene deres. Resultatet er flatulens og diaré. Ifølge en rapport fra US National Institutes of Health kan personer som er laktoseintolerante konsumere opptil 12 gram laktose (omtrent en kopp melk) i én porsjon uten bivirkninger. Det er også forskning som tyder på at ved sakte å øke laktoseforbruket kan pasienter tåle det bedre.

Én prosent av voksne lider av kumelksallergi, det vil si at de ikke tåler noen meieriprodukter i det hele tatt. Og selv personer med irritabel tarm-syndrom får noen ganger problemer på grunn av sukkeret som finnes i melkegjæringen.

Alle andre mennesker trenger ikke å bekymre seg – tvert imot: Spesielt med ost og yoghurt gjør noe godt for fordøyelseskanalen deres. Fordi de inneholder et spesielt stort antall melkesyrebakterier. Og de fremmer tarmhelsen.

Øker melk betennelse?

Teorien om at melk fremmer betennelse er svært aktuell akkurat nå, men den er ikke vitenskapelig bevist. Likevel spiller individuell toleranse alltid en rolle: Ifølge ernæringsfysiologer kan det være fornuftig å prøve å unngå noen betennelsessykdommer som revmatisme, rosacea eller nevrodermatitt, dvs. redusere eller utelate kumelkprodukter for en stund for å observere om det finnes er en individuell forbedring.

Øker melk risikoen for kreft?

Kumelk er morsmelk og inneholder derfor små mengder hormoner og vekstfaktorer som er identiske hos mennesker og storfe. Melkekritikere hevder derfor gjentatte ganger at melk også fremmer vekst av kreft. Forskere har utført langtidsstudier for å finne ut om personer som spiser mye melk og meieriprodukter har større sannsynlighet for å utvikle kreft. Hos kvinner er det ingen bevis for at melkeforbruk fremmer utviklingen av brystkreft. Studier på menn viser derimot at de som drikker mye melk, altså mer enn en liter om dagen, har en litt økt risiko for prostatakreft.

Viktig å vite: Hormonene og vekstfaktorene i kumelk har ingen effekt på mennesker fordi de brytes ned i magen.

Hva er best: lettmelk eller helmelk?

Leger har lenge sagt at lettmelk er bedre enn helmelk. Fordi helmelk inneholder flere kalorier og mer mettet fett. Og det øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Imidlertid har langtidsstudier med mange tusen deltakere nå vist at personer som drikker normale mengder helmelk ikke får flere hjerteinfarkt eller slag enn personer som ikke drikker melk.

Og en annen antakelse har blitt tilbakevist: fettet fra helmelk gjør deg ikke feit – tvert imot: helmelk fører ikke til mer vekt, men hjelper deg heller til og med å gå ned i vekt. Melk egner seg imidlertid ikke som tørstedrikk. Omtrent et glass melk og to til tre skiver ost om dagen regnes som en fornuftig orienteringsverdi.

Voksne kan klare seg uten melk

Melk er en av de mange matvarene som spises i normale mengder og er ikke skadelig for folk flest. Det er bare én byggestein i et sunt kosthold. Og voksne trenger ikke nødvendigvis melk og meieriprodukter for helsen sin dersom sammensetningen av menyen ellers bevisst tas i betraktning. Protein, kalsium og sink finnes i mange andre matvarer. Du kan dekke jodbehovet med for eksempel fisk eller jodisert salt. Uten kjøtt og meieriprodukter er det imidlertid vanskelig å få tilstrekkelig tilførsel av vitamin B12.

Hvis du vil klare deg uten meg av økologiske eller dyreetiske grunner, kan du bruke melkeerstatning laget av ris, havre eller soya. Disse produktene er imidlertid ikke sunnere. Bare soyamelk gir nesten like mye protein som kumelk. Havre-, ris- eller kokosmelk har derimot et veldig lavt proteininnhold. I tillegg mangler vitaminer og mineraler, disse tilsettes ofte.

Avatar bilde

Written by John Myers

Profesjonell kokk med 25 års bransjeerfaring på høyeste nivå. Restauranteier. Drikkedirektør med erfaring med å lage nasjonalt anerkjente cocktailprogrammer i verdensklasse. Matskribent med en særegen kokkdrevet stemme og ståsted.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket *

Hvordan fryse Costco-muffins

Sukkerfri diett: Hvordan fungerer det?