John Myers
Fedme er et av de mest utfordrende medisinske og sosiale problemene i vår tid. I løpet av de siste ti årene har antallet overvektige mennesker på verdensbasis doblet seg i gjennomsnitt. I følge WHO-eksperter vil det innen 2025 være 300 millioner overvektige mennesker!
Fedme er en kronisk sykdom karakterisert ved overdreven opphopning av fettvev i kroppen på grunn av metabolske forstyrrelser. Den er basert på en positiv energibalanse, det vil si at energiinntaket med matkalorier overstiger energiforbruket. Antall overvektige øker hvert år, og dette fører til en forringelse av livskvaliteten deres! En stillesittende livsstil og et usunt kosthold bidrar til økningen i antall overvektige.
Hvorfor er fedme farlig?
Å være overvektig handler ikke bare om utseende. Hver ekstra kilo har en negativ innvirkning på tilstanden til indre organer, bein og ledd, noe som fører til utvikling av leddgikt og slitasjegikt. Ekstra kroppsvekt øker også belastningen på hjertet, og provoserer vaskulære patologier, inkludert hypertensjon og koronar hjertesykdom. Overvekt kan føre til pankreatitt og kolecystitt, diabetes type II, infertilitet, erektil dysfunksjon, fettlever, samt bryst-, prostata-, lever- og tarmkreft. Det er derfor du bør bekjempe overflødig vekt ikke bare for å gjenvinne skjønnheten og den smale midjen, men også for å opprettholde helsen og forbedre livskvaliteten.
Hva påvirker vekten?
Et balansert kosthold Du bør ikke bare spise gulrøtter og kål eller kokt kylling. Du kan gå ned i vekt av slike dietter, men de er ikke balanserte. Prøv å konsumere mange forskjellige rå og kokte grønnsaker, frukt og bær, fisk, kjøtt og belgfrukter, nøtter og frø, og fett av vegetabilsk og animalsk opprinnelse. Minimer sukker- og saltinntaket. Eventuelle ubalanser i kostholdet kan føre til vektøkning, mangel på næringsstoffer, tap av muskelvekt, og dermed redusert energiforbruk, utvikling av insulinresistens, sprø negler og hårtap, og forstyrrelse av tarmmikrofloraen. En diett skjev mot fet eller sukkerholdig mat vil forvrenge sammensetningen av tarmmikrofloraen, og et overskudd av søtsaker vil bidra til utvikling av insulinresistens og tannråte.
Hvordan unngå ernæringsfeil
Husk at for eksempel en stor latte med sukker er veldig kaloririk, men den inneholder kun raske karbohydrater. Sukkerholdige frokoster – müsli med yoghurt, kaffe med croissant osv. – bidrar til vektøkning og lysten til å ta noe før lunsj fremfor å mette oss med næringsstoffer. Søtsaker om morgenen forårsaker en rask økning og fall i blodsukkernivået og en reduksjon i orexin, et stoff som hjelper deg å føle deg energisk og fremmer vekttap. Dette er spesielt viktig hvis du ikke får nok søvn. For voksne, hvis de ikke har type I-diabetes, er hyppig snacking mer sannsynlig å skade appetitt, tenner og kroppsmasseindeks. Voksne kan spise to ganger om dagen – det viktigste er å spise godt og ikke overspise. Systemiske feil som sakte endrer vekt på en uønsket måte kan unngås. Du trenger ikke lage mat selv, men vet hvilken mat du bør unngå. Stekte (i stedet for bakte) koteletter, margarin, brød til pasta, dumplings med majones, mangel på grønnsaker i kostholdet – alt dette bidrar til overvekt. Matvaner dannes i barndommen og vedvarer i voksen alder. Hvis for eksempel en familie spiser mye stekt mat og ikke nok grønnsaker, utvikler barnet et usunt syn på mat. Dette øker risikoen for fedme hos barn eller anoreksi osv. For å oppmuntre barn til å spise sunn mat, bør foreldre spise sunt selv og bli et forbilde for barna sine. Mangel på fysisk aktivitet WHO legger vekt på at vi trenger 150 minutter med intens fysisk aktivitet i løpet av uken, og minst en halvtimes moderat fysisk aktivitet hver dag, samt trening gjennom dagen.
Sunn søvn
Kronisk søvnmangel forstyrrer hormonsystemet som styrer metthet og fettlagring. I tillegg øker søvnmangel angsten, og mange mennesker har en tendens til å spise stress, overspise eller velge søtsaker som et kosttilskudd.
Hormonell helse
En rekke hormoner (skjoldbruskkjertelhormoner, kjønnshormoner, somatotropin (veksthormon), kortisol, insulin, leptin og adiponectin) påvirker vekten og tendensen til å danne subkutane eller viscerale fettlagre. Vektendringer følger også med overgangsalderen og til og med den andre fasen av menstruasjonssyklusen. Det er derfor, i tilfelle jevn vektøkning med et normalt kosthold og livsstil, bør du besøke en endokrinolog.
genetikk
Det finnes mennesker som er genetisk disponert for å spise mye og ikke bli tykke. Flere gener er ansvarlige for disposisjonen for fedme. De fleste tilfeller av fedme er imidlertid multifaktorielle: en kombinasjon av flere gener og et miljø som bidrar til vektøkning, for eksempel familiens matvaner. Personer hvis foreldre hadde en kroppsmasseindeks på 30 eller mer, bør være forsiktige med vekten sin fra en ung alder. Selv i tilfelle av en genetisk disposisjon for fedme, kan det forebygges ved et balansert kosthold og trening.
Psykiske lidelser
Spiseforstyrrelser forekommer ved klinisk depresjon (nektelse av å spise eller overspising, et skifte i kostholdet mot søtsaker, hurtigmat eller alkohol) og angstlidelser (ukontrollert overspising, stressspising). Depresjon, lav selvtillit, stemningslidelser uten depresjon eller tvangslidelser følger med de fleste tilfeller av bulimia nervosa (overspising, hvoretter maten i magen elimineres) eller anoreksi (tvangsmessig ønske om å veie mindre og mindre). Hvis en person under- eller overspiser, vil ikke oppfordringer om å komme til fornuft og forsøk på å skamme dem med vekt fungere. Problemet bør erkjennes og hjelp bør søkes fra en spesialist: en psykiater eller kognitiv atferdsterapeut.
Spis et balansert kosthold, vær fysisk aktiv, pass på vekten din og husk ordene til den berømte amerikanske forskeren Arnold Glasgow: «Kroppen er bagasjen du bærer hele livet. Jo tyngre den er, jo kortere er reisen.»
Det er på tide å velge helse!
