Crystal Nelson
Magnesiumstearat finnes i noen kosttilskudd. Det sies ofte at det er skadelig og at det bør unngås så raskt som mulig, da det hindrer opptaket av de tilsvarende livsviktige stoffene. Er det virkelig tilfelle? Eller er magnesiumstearat ikke et problem?
Magnesiumstearat: Det er derfor det sies å være skadelig
Magnesiumstearat tilsettes noen kosttilskudd, ikke som en kilde til magnesium, men som et tilsetningsstoff. Fordi forbindelsen ikke engang ville være egnet som kilde til magnesium, da den kun består av 4 prosent magnesium, består resten, altså 96 prosent, av fettsyrestearinsyre.
Det hevdes nå gjentatte ganger at magnesiumstearat er skadelig av ulike årsaker, derfor bør du aldri ta noen kosttilskudd som inneholder dette stoffet. Påstandene er som følger:
- Magnesiumstearat skader immunforsvaret.
- Magnesiumstearat hindrer at de aktive ingrediensene i de tilsvarende kosttilskuddene i det hele tatt kan tas opp i tarmen.
- Magnesiumstearat danner en skadelig (slimete) biofilm i tarmen.
- Magnesiumstearat er laget av genmodifiserte råvarer (bomullsfrøolje) og kan være forurenset med plantevernmidler.
- Magnesiumstearat kan utløse allergier.
- Magnesiumstearat er giftig.
Er alle disse påstandene sanne? La oss først avklare hva magnesiumstearat er og hvilke egenskaper det har.
Hva er magnesiumstearat?
Magnesiumstearat er en forbindelse av magnesium og stearinsyre. Stearinsyre, derimot, er en langkjedet mettet fettsyre som også finnes i biff, kakaosmør og kokosolje. Det regnes som den eneste langkjedede mettede fettsyren som, selv etter offisiell oppfatning, ikke bør øke kolesterolnivået eller risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Magnesiumstearat kan utføre ulike oppgaver og omtales derfor som fyllstoff, bindemiddel, bærer eller blandemiddel avhengig av bruksområde – for eksempel ved fremstilling av tabletter, kapsler og pulver. I sin funksjon som blandemiddel sikrer saltet riktig blandingsforhold av de enkelte råvarene i legemidler og kosttilskudd.
Næringsmiddelindustrien bruker magnesiumstearat som emulgator, skummiddel eller slippmiddel. Og i kosmetikk brukes det som et fuktighetsbevarende middel, fargestoff (hvitt) eller antiklumpemiddel.
Magnesiumstearat kan imidlertid også brukes for å beskytte produksjonsmaskiner, da det smører dem og hindrer dem i å feste seg. Det sies derfor ofte at produksjon av magnesiumstearatfrie kosttilskudd er mer kompleks og kostbar og indikerer preparater av høyere kvalitet, mens produkter med magnesiumstearat nærmest beskrives som billige masseproduserte varer.
Hvordan deklareres magnesiumstearat?
Andre navn på magnesiumstearat er "magnesiumsalt av fettsyrer" (selv om dette også kan bety andre fettsyrer) eller E470b. Kosmetiske gjenstander sier "Magnesium Stearate".
La oss nå se på de individuelle anklagene mot magnesiumstearat og se om de er sanne eller ikke. Husk alltid at mengden magnesiumstearat som brukes i kosttilskudd er minimal. I det hele tatt er dette ikke mer enn 1 prosent av kapselinnholdet:
- Skader magnesiumstearat immunforsvaret?
Magnesiumstearat sies å ha en negativ effekt på immunsystemet og til en viss grad undertrykke det, hevdes det noen ganger. En studie fra 1990, som ble utført med stearinsyre, men ikke med magnesiumstearat – og også med isolerte museceller, anses som bevis.
T- og B-cellene (immunceller) til musene ble badet i stearinsyre (og andre komponenter) i en petriskål og T-cellene ble observert å inkorporere stearinsyren i cellemembranen. Dette førte til en ustabil cellemembran og cellene døde.
Siden stearinsyre ble brukt, men ikke magnesiumstearat, kunne studien brukes mot matvarer som inneholder stearinsyre (biff, sjokolade, kokosolje), men ikke mot magnesiumstearat, spesielt siden magnesiumstearat ikke spises på langt nær så mye som én matvare. Kokosolje inneholder bare 1 til 3 prosent stearinsyre, mens bifffett inneholder rundt 12 prosent.
I det virkelige liv er imidlertid ikke cellene våre "badet" i stearinsyre selv når vi inkluderer kokosnøttolje eller kakaosmør i kostholdet vårt, så studien eller resultatene kan ikke brukes på virkelige hendelser.
I dette tilfellet reagerer museceller også annerledes enn menneskelige T-celler. Førstnevnte kan ikke demette (desaturate) mettet fett, men menneskelige T-celler kan, så selv om du badet dem i stearinsyre, kunne de opprettholde sine sunne funksjoner.
- Kan magnesiumstearat hemme absorpsjonen av aktive ingredienser?
Det sies ofte at magnesiumstearat sørger for at kroppen ikke kan ta opp de aktive ingrediensene tatt fra kosttilskuddet. Magnesiumstearat forverrer derfor biotilgjengeligheten til kosttilskudd.
Og faktisk, i 2007 in vitro-studie, ble tabletter med magnesiumstearat vist å løse seg saktere i kunstig magesyre enn tabletter uten magnesiumstearat.
En tidligere studie hadde imidlertid allerede vist at den økte oppløsningstiden ikke hadde noen effekt på biotilgjengeligheten, noe som kunne påvises i testpersonenes blod, hvor man kunne bestemme et pålitelig nivå av tilsvarende virkestoff. En annen studie viste til og med at magnesiumstearat ikke påvirker oppløsningstiden til tabletter, hvorfra man kunne konkludere med at oppløsningstiden også avhenger av virkestoffet.
Men selv om magnesiumstearat skulle øke oppløsningstiden, har dette ingen negative effekter, siden før eller siden vil virkestoffet fortsatt nå helt til blodet. I tillegg er det ofte ønskelig med langsom absorpsjon slik at virkestoffet når blodet kontinuerlig og kortvarige topper unngås.
- Danner magnesiumstearat en skadelig biofilm i tarmen?
En annen anklage mot magnesiumstearat er at en skadelig biofilm utvikler seg på tarmslimhinnen under dens påvirkning. En biofilm består av bakteriekolonier som fester seg godt til en overflate (her tarmslimhinnen) og omgir eller beskytter seg med slim som er vanskelig å fjerne. Man kjenner slike biofilmer z. B. fra avløpsrør, men også tannplakk er en slik biofilm.
Biofilmutsagnet kommer trolig av at såpesummet inneholder magnesium og kalsiumstearat og bidrar til avleiringer og biofilmer i avløpet. Så det antas at en slik film også kan utvikle seg fra magnesiumstearat i tarmen.
Det skal imidlertid være klart at for det første er tarmen til et levende vesen veldig forskjellig fra et relativt dødt avløp, og også at mengden magnesiumstearat i en kapsel er betydelig mindre enn det dusjgeléer og såper ender opp i. avløpet hver dag.
Selvfølgelig er det fortsatt biofilm i tarmene, men de utvikles som følge av et generelt ugunstig kosthold og livsstil, inkludert medisiner osv. B. tar jevnlig en kapsel med tarmrensende zeolitt, som bl.a. også inneholder noe magnesiumstearat, da zeolitten er mer sannsynlig å føre til nedbrytning av biofilmen enn magnesiumstearatet den inneholder kan bidra til oppbyggingen av den samme.
Inneholder magnesiumstearat plantevernmidler? Er det laget av genmodifiserte råvarer?
En annen kritikk er at magnesiumstearat kan være genmodifisert og/eller forurenset med plantevernmidler, da det ofte er laget av bomullsfrøolje, som kan være begge deler.
Magnesiumstearatet kan faktisk komme fra genmodifiserte råvarer, noe man må spørre produsenten om siden det vanligvis også finnes ikke-genmodifiserte versjoner på markedet, så produsentene må ha et valg her.
Siden magnesiumstearat er et isolert, raffinert og høyt renset stoff, dvs. at det ikke inneholder andre komponenter av bomullsfrøolje (eller andre mulige opprinnelsesoljer), kan det antas at ingen plantevernmidler fant veien inn i magnesiumstearat eller kosttilskudd. Og selv om det var tilfelle, ville beløpene blitt så små at de neppe ville være aktuelle. Her ville det virkelig vært viktigere å sjekke sprøytemiddelforurensning av hovedingrediensene i kosttilskuddene.
- Kan magnesiumstearat forårsake allergi?
En studie fra 2012 kalte det "magnesiumstearat: et undervurdert allergen" (9). Det ble rapportert om en 28 år gammel kvinne som var allergisk mot magnesiumstearat. Alle vet imidlertid at enkeltsaksrapporter neppe egner seg til å uttale seg om et stoffs effekt på allmennheten.
Individuelle intoleranser er selvfølgelig alltid mulig – og skulle allergiske reaksjoner oppstå, vil vi selvfølgelig umiddelbart prøve å finne årsaken. Imidlertid vil magnesiumstearat – som er kjent for å kun bestå av magnesium og fettsyre – sjelden være utløseren.
- Er magnesiumstearat giftig?
Dersom man ønsket å forgifte seg med magnesiumstearat, ville ikke dette vært mulig med kosttilskudd som inneholder magnesiumstearat. Du må innta 2.5 g rent magnesiumstearat per kilo kroppsvekt, dvs. 175 g hvis du f.eks. var B. ville veie 70 kg for å oppleve akutt ubehag ved en overdose av magnesiumstearat.
En kapsel med kosttilskudd inneholder imidlertid helt andre mengder, nemlig – som i eksemplet med disse zeolittkapslene – kun 6 mg per kapsel.
Konklusjon: Kan du ta magnesiumstearattilskudd?
Ja, det kan du, som dataene ovenfor viser. Kosttilskudd som inneholder magnesiumstearat inneholder imidlertid ofte mange andre unødvendige tilsetningsstoffer, hvorav noen faktisk kan være bekymringsfulle. Vi ville derfor alltid ty til kosttilskudd som ikke inneholder disse tilsetningsstoffene og derfor også uten magnesiumstearat. Men hvis det skulle være et produkt med bare magnesiumstearat, ville det sannsynligvis ikke utgjøre en helserisiko å ta det.
