Lønnesirup – Er det virkelig så sunt?

Lønnesirup er den fortykkede saften fra kanadiske lønnetrær. Den er søt som sukker og ikke akkurat en nytelse for tennene. Men studier viser igjen og igjen at lønnesirup også bør inneholde mange sunne stoffer. Men finnes også disse i relevante mengder? Og hva med de medisinske egenskapene til lønnesirup? Forskere oppdaget nylig at lønnesirup kan øke effekten av antibiotika. Bør du virkelig foretrekke lønnesirup fremfor et annet søtningsmiddel for søt nytelse?

Lønnesirup – 100 prosent ren og naturlig

Lønnesirup lages ved å tappe et sukkerlønnetre, for det meste hjemmehørende i Canada, koke ned saften og tappe den på flaske. For en liter sirup trenger du ca 40 liter tresaft. Det er derfor et relativt naturlig produkt som ikke er tilsatt noe annet.

Imidlertid kan lønnesaft også forfalskes i Europa, f.eks. B. med sukkersirup, siden begrepet ikke er beskyttet. Ved kjøp bør du derfor bruke økologiske merker av høy kvalitet som faktisk garanterer 100 prosent ren lønnesirup.

Lønnesirup – Over 50 helbredende stoffer

Sammenlignet med mange andre søtningsmidler har lønnesirup interessante fordeler.

Navindra Seeram – professor i farmasi – har forsket på ingrediensene i lønnesirup ved University of Rhode Island i årevis. I tillegg til de 20 stoffene som allerede er kjent, oppdaget han ytterligere 34 som sies å ha ekstremt gunstige effekter på menneskers helse.

Som så ofte er tilfellet med urteprodukter, har de fleste stoffene som finnes i lønnesirup antioksidant- og antiinflammatoriske egenskaper som allerede har vist seg å være nyttige ved bakterielle infeksjoner, diabetes og kreft.

De tilsvarende laboratorietester utføres imidlertid ikke med lønnesirup slik vi spiser den, men med lønnesirupekstrakt som inneholder de aktive ingrediensene i lønnesirup (spesielt polyfenolene) i mye høyere konsentrasjoner.

«Vanlig» lønnesirup, derimot, gir bare nyttige stoffer i små mengder og er fullpakket med en god porsjon sukker.

Professor Seeram mener likevel bestemt at en rekke stoffer fra lønnesirup i det minste kan brukes som en «mal» for produksjon av syntetiske aktive ingredienser og medisiner for å behandle alvorlige sykdommer.

Tross alt vet vi at de fleste kroniske sykdommer er assosiert med latente inflammatoriske prosesser, f.eks. B. hjertesykdom, diabetes, ulike typer kreft, og til og med nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers.

Som et resultat kan ethvert stoff som bekjemper betennelse være nyttig - og lønnesirups polyfenoler ser ut til å være en av dem, ifølge professor Seeram.

Lønnesirup – Jo mørkere, jo flere antioksidanter

Interessant nok anses lønnesirup offisielt for å være av høyere kvalitet jo lysere fargen på sirupen er. Jo mørkere sirupen er, jo senere ble den høstet og jo høyere innhold av uønskede stoffer som dannes under modning.

Professor Seeram uttalte imidlertid at jo mørkere lønnesirup, jo høyere polyfenolinnhold i lønnesirup.

Seeram er også overbevist om at det bare er noen få søtningsmidler (hvis noen) som inneholder en så fargerik blanding av nyttige stoffer som lønnesirup.

Det er noen gode stoffer i bær, andre i grønn te, og andre i linfrø. Men knapt noen annen mat inneholder så mange stoffer på en gang som lønnesirup.

Det er imidlertid viktig å merke seg at professor Seerams studier ble støttet av Quebec Council for Agricultural Development (CDAQ) og utført på vegne av den kanadiske lønnesirupindustrien.

Lønnesirup – søtningsmiddel ved diabetes?

Professor Seeram forsker spesielt på sammenhengen mellom diabetes og de mulige fordelaktige effektene av lønnesirup på blodsukkernivået.

Sammen med Dr. Chong Lee, professor i ernæring og matvitenskap, fant Seeram at antioksidantkomponentene i lønnesirup – polyfenolene – hemmer to enzymer som er involvert i utviklingen av diabetes.

Professor Seeram er ikke spesielt bekymret for at det er et søtningsmiddel som kan dukke opp som bærer av et potensielt stoff mot diabetes. Han sier: "Ikke alle søtningsmidler er skapt like."

Faktisk, bare å se på den glykemiske belastningen (GL) av forskjellige søtningsmidler avslører at hver ser ut til å ha forskjellige GL, selv om alle søtningsmidler smaker like søtt.

Lønnesirup med lav glykemisk belastning

For eksempel har lønnesirup en glykemisk belastning (GL) på bare rundt 43, mens vanlig bordsukker (sukrose) har en GL på 70. Maissirup er 80 og glukose er 100. Selv honning har en GL på 49 over lønnesirup.

Den glykemiske belastningen forteller deg hvor raskt en mat får blodsukkernivået til å stige. Jo høyere GL, jo raskere og høyere stiger blodsukkernivået etter å ha spist den respektive maten.

Men siden sukkertypen i lønnesirup også er sukrose (som i bordsukker), kan man spørre seg hvordan de svært forskjellige GL-verdiene i lønnesirup og bordsukker kan oppstå.

Forklaringen er enkel: mens bordsukker består av 100 prosent sukrose, er sukroseinnholdet i lønnesirup «bare» rundt 60 prosent. Resten er vann.

Til tross for den tilsynelatende antidiabetiske effekten, bør diabetikere heller ikke innta vilkårlige mengder lønnesirup.

Selvfølgelig er det også søtningsmidler som har mye lavere GL-verdier enn lønnesirup. For eksempel har agavenektar en GL på bare 11.

Dette kommer av at agavesirup – i motsetning til lønnesirup – i stor grad består av fritt fruktsukker (fruktose), og fruktose øker knapt blodsukkernivået.

Så selv en lav GL bør på ingen måte tas som bevis på sunn mat.

Mineraler i lønnesirup

Lønnesirup – som det ofte blir annonsert for – gir mange mineraler.

Det han leverer kan være mye for et søtningsmiddel. Men når du ser på mineralinnholdet i bordsukker (nesten 0.0), er det ikke vanskelig å toppe det.

Og derfor er også mineralinnholdet i lønnesirup begrenset. Det gir 185 mg kalium, 90 mg kalsium, 25 mg magnesium og 2 mg jern per 100 gram.

Det høres ikke ille ut, men du spiser (forhåpentligvis) ikke lønnesirup i hundre gram. Og her og der er en skje lønnesirup neppe verdt å nevne med tanke på mineraler.

Imidlertid kan det muligens være nyttig å lage lønnesirup parallelt med antibiotikabehandling hvis det ikke kan unngås.

Dette sies å kunne øke den antibiotiske effekten, noe som selvsagt da vil kunne føre til en reduksjon i nødvendig legemiddeldose, og dette igjen til redusert risiko for fremvekst av superpatogener (resistensdannelse i bakterier) som er truende. i dag.

Lønnesirup mot superpatogener?

Det har lenge vært kjent at overdreven bruk av antibiotika – selv til små ting eller eventuelt som et forebyggende tiltak – har ført til fremveksten av farlige bakterier, nemlig de som er resistente mot antibiotika. De kalles superpatogener.

Alle som har et svekket immunforsvar som følge av en operasjon eller sykdom og nå er infisert med slike superpatogener, er i stor livsfare.

Ditt eget immunsystem er for svakt til å bekjempe bakteriene og antibiotika er ikke lenger effektive. Forskere leter derfor febrilsk etter måter og midler for å få superpatogenene under kontroll.

Et team av forskere fra McGill University i Montreal, Canada, har nå annonsert at redning kan være nær – i form av lønnesirup. Ifølge forskerne kan lønnesirup gjøre bakterier mye mer mottakelige for antibiotika, slik at bruken av antibiotika kan reduseres i fremtiden og risikoen for resistensutvikling reduseres.

I tidsskriftet Applied and Environmental Microbiology rapporterer forfatteren av studien, professor Nathalie Tufenkji, om sine nye funn: Som kjent inneholder lønnesirup visse polyfenoler, som professor Seeram allerede har undersøkt i detalj og funnet deres antiseptiske og antioksidantegenskaper. .

I planten fungerer disse fytokjemikaliene som en del av plantens immunsystem. De beskytter planten mot patogener og skadedyr.

Noen såkalte ernæringseksperter er nå av den oppfatning at polyfenoler sannsynligvis også ser på mennesker som skadedyr og derfor prøver å bekjempe dem – for eksempel en bladlus – dvs. skade dem hvis de spiser den tilsvarende polyfenolholdige maten.

Forskerne ledet av professor Tufenkji antok imidlertid at polyfenolene ville komme mennesker til gode og – akkurat som planten før dem – beskytte dem mot patogener, som de til syvende og sist hadde rett med.

De utførte ulike tester ved først å produsere et ekstrakt spesielt rikt på polyfenoler fra lønnesirupen for å øke konsentrasjonen av polyfenolene ytterligere.

Deretter ga de ekstraktet til ulike patogener, som f.eks. B. Escherichia coli og Proteus mirabilis – som er vanlige årsaker til for eksempel urinveisinfeksjoner. Det viste seg at lønnesirupen kun hadde en svak antibiotisk effekt.

Lønnesirup og antibiotika – en interessant kombinasjon!

Men så blandet du lønnesirupekstraktet med et antibiotikum, la blandingen tilbake til bakteriene og så hva som skjedde. Det viste seg at lønnesirupen, som i seg selv bare hadde en svak antibiotisk effekt, nå økte antibiotikaeffekten betydelig.

Det ble oppdaget at blandingen fungerte spesielt godt mot såkalt biofilm. Man snakker om biofilm når resistente patogenkolonier koloniserer overflater med en gjenstridig film som er vanskelig å fjerne.

Tannplakk er for eksempel en slik biofilm. Men biofilmavleiringer utvikles også ofte i urinkatetre, som da raskt kan føre til vanskelig behandlede urinveisinfeksjoner hos pasienten.

Så lønnesirup ser ut til å gjøre bakteriene mer mottakelige for antibiotika slik at sistnevnte kan fungere bedre. Lønnesirup ser ut til å gjøre dette på tre forskjellige måter:

Lønnesirup øker den antibiotiske effekten tre ganger:

• Lønnesirup gjør bakterielle cellemembraner mer porøse, slik at antibiotika kan angripe patogener mer effektivt.
• Lønnesirup lukker visse bakteriemembrantransportører. Membrantransportører er transportørproteiner i hylsteret (membranen) til bakterier. Gjennom disse transportørene kan antibiotikaresistente bakterier umiddelbart transportere antibiotikaen som strømmer inn i deres indre ut igjen. Hvis en bakterie har denne mekanismen, føles det naturlig nok veldig bra – selv om den berørte tar antibiotika i kilo. Men hvis transportørene inaktiveres av lønnesirupen, kan ikke bakterien lenger fjerne antibiotikaen fra det indre og dør av antibiotikaforgiftning.
• Lønnesirup sies også å svekke visse bakteriegener - de som gir bakteriene evnen til å utvikle antibiotikaresistens i utgangspunktet.

Selvfølgelig er det fortsatt nødvendig med kliniske studier på mennesker først – ifølge prof. Tufenkji – men lønnesirup ser ut til å tilby en enkel og samtidig effektiv måte å redusere antibiotikadosen som brukes.

I fremtiden vil for eksempel lønnesirupekstrakt kunne fylles med antibiotika i en og samme kapsel. Dette vil øke den antibiotiske effekten, men samtidig gjøre det mulig å redusere antibiotikadosen.

Dette reduserer igjen de negative bivirkningene som er typiske for antibiotika hos pasienten og risikoen for resistensutvikling hos bakteriene.

Det er interessant i denne sammenhengen at lønnesirup også er en del av det kontroversielle inntaket av natron mot kreft. Her skal det hjelpe å transportere natronen lettere inn i kreftcellene. Vær imidlertid ikke overrasket om lenken ovenfor ikke nevner lønnesirup noe sted. Den lenkede teksten er ny og viser til tidligere studier om temaet "natriumbikarbonat for kreft".

Vi publiserte opprinnelig en annen artikkel om dette emnet (som en gang var linket her). Den handlet om opplevelsen til Vernon Johnston, som sies å ha beseiret prostatakreften sin med naturlige tiltak (inkludert en blanding av lønnesirup og natron). Men siden forbrukervernforeningene og ulike medier har massivt kritisert og angrepet oss på grunn av denne artikkelen, har vi bestemt oss for å ta den offline. Men tilbake til lønnesirupen:

Lønnesirup – et sunt søtningsmiddel?

Lønnesirup er derfor et søtningsmiddel med en ganske lav glykemisk belastning. Den inneholder også svært interessante ingredienser, typen og kvaliteten som man forgjeves ser etter i husholdningssukker.

Imidlertid er lønnesirup 60 prosent sukrose.

En porsjon lønnesirup (f.eks. 1 til 2 ss) kan heller ikke fylle opp relevante mengder mineraler eller polyfenoler.

Og ville du spist nok lønnesirup til z? For å dekke minst halvparten av det daglige jernbehovet (ca. 7 mg), må du for eksempel sluke godt 350 gram lønnesirup hver dag – en helt urealistisk mengde, som også ville gitt tannlegen en god inntekt tidligere eller seinere.

Så mens lønnesirup er betydelig mindre usunt enn bordsukker, vil vi ikke kalle det et veldig sunt søtningsmiddel.

Yaconsirup i stedet for lønnesirup?

En annen sirup som kommer på tale som søtningsmiddel – fra et helsemessig synspunkt kanskje mer enn lønnesirup – er yaconsirup. Denne har også lav glykemisk belastning og har også en gunstig effekt på tarmfloraen. Fordi den inneholder visse kostfibre (fruktooligosakkarider FOS), som de gunstige tarmbakteriene gjerne bruker som mat.