Micah Stanley
Den allsidige sunne poteten kan tilberedes enkelt, raskt og på en rekke måter. Poteter gjør deg forresten ikke feit, og du trenger ikke være redd for blodsukkersvingninger etter å ha spist poteter. Den allsidige knollen regnes også som en grunnleggende grønnsak. Les alt om poteten, dens opprinnelse, tilberedning, næringsverdier og mye mer.
Poteten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika
Poteten (Solanum tuberosum), som tilhører nattskyggefamilien (Solanaceae), kommer opprinnelig fra høylandet i Sør-Amerika. Den ble allerede dyrket der av inkaene. I 1526 reiste knollen til Europa for første gang i bagasjen til den spanske erobreren og oppdageren Pizarro.
Som en uvanlig suvenir ble knollen i utgangspunktet sett på med mistenksomhet, da den ble ansett som giftig og uspiselig. Mange forstyrrer magen ved å spise de giftige luftdelene av planten i stedet for knollen. Lenge ble poteten kun brukt som prydplante.
Dens sanne verdi som matvare ble ikke anerkjent før i 1770, da etter slutten av syvårskrigen var det stor hungersnød og knollen ble husket. Siden den gang har betydningen av dyrkingen i Europa økt enormt.
I dag, sammen med Tyskland, er Italia, Spania, Frankrike, England, Nederland, Polen og Kina blant de største voksende landene for den næringsrike knollen. Poteten er forøvrig bare svært fjernt i slekt med søtpoteten.
C-vitamininnholdet i poteten
For mer enn 500 år siden var det ikke bare en trussel om forlis og pirater på det åpne hav, men også en hittil mystisk sykdom. Det råtnet tenner, svekket sjømennene og kunne til slutt føre til døden. Mysteriet ble først løst på 18-tallet. Det var skjørbuk, en sykdom forårsaket av vitamin C-mangel.
I 1753 fant den britiske marinelegen Dr. James Lind endelig de passende motgiftene: surkål, sitrusfrukter og basispoteten. Selv om det ennå ikke var kjent om poteten var alkalisk eller sur, var den umiddelbart om bord for å forhindre skjørbuk.
Vel, knollen er ikke C-vitaminstjernen i seg selv, men det er fortsatt ca. 15 mg vitamin C i den kokte poteten (per 100 g) hvis den tilberedes med skallet, og 19 mg i den rå knollen. Og siden du lett kan spise 400-500g poteter (som ikke betyr at du skal gjøre det hver dag, men sikkert gjorde det i gamle dager fordi det ikke var så mye annet), er det en relevant dose også.
Det er rundt 5,000 potetsorter
Det finnes rundt 5,000 potetsorter på verdensbasis, men kun 180 potetsorter er godkjent for dyrking i Tyskland.
Sortsklassifiseringen er imidlertid hovedsakelig basert på modningsperioden, som varierer mellom minst 90 og maksimalt 160 dager. Følgelig skilles det mellom veldig tidlige varianter (tidlige poteter), tidlige varianter, mid-tidlige og mid-sen til sene varianter.
Et annet kriterium er de respektive kokeegenskapene: Det er voksaktige poteter (f.eks. Sieglinde, Charlotte, Bamberger Hörnchen, Rosa gran Eple), overveiende voksaktige poteter (f.eks. Agria, Gala, Blauer Schwede) og melpoteter (f.eks. B. Bintje, Concordia). Sistnevnte brukes til potetmos, førstnevnte til potetsalater. Til de fleste andre potetretter passer de overveiende voksaktige potetene.
De fargede potetene er imidlertid spesielt interessante fra et ernæringsmessig synspunkt. De imponerer ikke bare med sitt fargerike utseende - de kommer i rødt, gult, lilla eller blått - men også på grunn av deres spesielt høye antioksidantinnhold sammenlignet med "vanlige" poteter.
Mest antioksidanter i fargerike poteter
I følge ulike studier er poteten en av de viktigste kildene til antioksidanter i menneskelig ernæring. Dette er noen ganger sekundære plantestoffer som flavonoider (f.eks. de blåfiolette pigmentene kalt antocyaniner), kukoaminer og også de guloransje karotenoidene som lutein og zeaxanthin. Alle disse stoffene har en betennelsesdempende og antioksidant effekt, så de kan redusere oksidativt stress og dermed forebygge celleskader, redusere risikoen for kreft og allmenne sykdommer og hemme aldringsprosessen.
Spesielt flavonoider og kukoaminer er kjent for å senke blodtrykket som er for høyt. Kukoamine var tidligere bare kjent som en komponent i det eksotiske Lycium Chinense-bæret (også markedsført som Goji-bær), som lenge har vært brukt som legemiddel i tradisjonell kinesisk medisin. Antioksidantinnholdet er spesielt høyt i blå og fiolette poteter og deres forbruk, f.eks. B. ved høyt blodtrykk.
I en studie fra 2011 spiste deltakerne for eksempel 6 til 8 knoller av blå varianter hver dag i bare fire uker – med huden, men uten tilsetning av smør eller annet fett. Det forbløffende resultatet: den systoliske verdien hadde falt med gjennomsnittlig 3.5 prosent og den diastoliske verdien med 4.3 prosent. Og det beste med det: Ingen deltaker hadde gått opp i vekt, noe som bringer oss til et viktig spørsmål:
Poteter gjør deg ikke feit
Ifølge amerikanske forskere blir poteten ofte holdt ansvarlig for fedme. Men knollen i seg selv gjør deg ikke feit. For det gir kun 73 kcal per 100 g. Problemet er at knollen ofte inntas i en svært bearbeidet form og med mye fett tilsatt. I form av retter som pommes frites og chips muterer poteten raskt til en kaloribombe.
Imidlertid kan poteter bakt med skall eller jakkepoteter spises uten å bekymre deg for å se på skjellene og fører ikke til høyt blodsukkernivå eller høy insulinfrigjøring, som ofte antas. Begge er assosiert med overhengende fedme.
Den glykemiske belastningen (GL) av jakkepoteter er rundt 18. Over 20 anses verdiene for den glykemiske belastningen som høye og derfor kritiske for blodsukkernivået. Den glykemiske belastningen beskriver en matvares evne til å påvirke blodsukkernivået.
Nå har for eksempel havregrøt også en verdi på 18 – og det, siden havre er kjent for å redusere risikoen for diabetes. Verdier som den glykemiske belastningen alene kan ikke gi noen informasjon om hvorvidt en matvare er sunn, om den gjør deg feit eller ikke.
GL-verdiene er også veldig avhengig av potetsorten. For eksempel sies at Nicola-salatpoteten bare har en glykemisk belastning på 9 (når den tilberedes uskrellet).
Men insulinindeksen – som beskriver en matvares evne til å heve insulinnivået – er 120 for poteten (sorten er dessverre ikke oppgitt her), som er veldig høy og faktisk betyr at knollen driver opp insulinnivået kraftig. . (En Mars-bar er 112 og hvitt brød er 100).
Poteter hjelper deg å gå ned i vekt
En studie fra 2014 publisert i Journal of the American College of Nutrition så på effekten av poteter og glykemisk belastning på forsøkspersonens helse og vekt.
90 overvektige personer ble delt inn i tre grupper: Alle tre gruppene skulle spise 5 til 7 porsjoner poteter per uke. To av gruppene måtte også redusere sitt daglige kaloriinntak med 500 kalorier. En av dem bør spise mye mat med høy glykemisk belastning, den andre bør spise mat med lav glykemisk belastning.
Etter 12 uker var det ingen signifikante forskjeller mellom de tre gruppene (når det gjelder blodlipidnivåer, insulinnivåer og insulinresistens). Imidlertid hadde alle tre gruppene gått ned litt i vekt. Så det ser ut til at knollen til og med kan hjelpe med vekttap – uten å påvirke blodsukkernivået negativt.
Du bør også huske på at knapt noen spiser kun poteter dag ut og dag inn. Så du spiser annen mat som f.eks. B. Grønnsaker, sauser, tofu eller hva som helst. Men så påvirker disse matvarene – deres fiber eller proteiner – også blodsukkernivået. Og selv om knollen ville øke blodsukkeret, skjer ikke dette lenger fordi kostfiber, fett eller proteiner i de andre matvarene hindrer dette.
Så det nytter ikke å se på den glykemiske belastningen eller insulinindeksen til en enkelt matvare hvis du ikke spiser den alene. I stedet er det nødvendig å ta hensyn til den glykemiske belastningen eller insulinindeksen for hele måltidet – og disse verdiene har en tendens til å se helt annerledes ut enn de enkelte ingrediensene.
Hvis du likevel ønsker å ta hensyn til GL når du velger mat, bør du vite: Avhengig av type potet, oppbevaring og tilberedning varierer dette veldig og kan til og med dobles.
Hvis du vil holde GL så lav som mulig, bør du koke knollen i skinnet og la den avkjøles til neste dag. Dette er fordi varme og/eller potetmos inneholder topp GL-verdier. På den annen side, hvis poteten avkjøles, omdannes en del av stivelsen til den såkalte resistente stivelsen, som ikke lenger kan brytes ned til sukker under fordøyelsen, noe som naturlig senker GL.
Sunne oppskrifter med poteter
I vår oppskriftsseksjon finner du et stort utvalg av sunne og sunne potetoppskrifter. Enten det er most, bakt i ovnen, som gryte, kuler eller karriretter, finner du det du leter etter hos oss. Vi har selvfølgelig også et utvalg oppskrifter på sunne pommes frites!
Ernæringsmessige verdier, vitaminer og mineraler i poteten
Næringsverdiene, vitaminer og mineraler per 100 gram kokte poteter.
Poteten er populært kjent som nordens sitron på grunn av innholdet av vitamin C. Sammenlignet med andre typer frukt og grønnsaker er vitamin C-innholdet kun rundt 15 mg per 100 gram, avhengig av hvordan de behandles. Likevel er de en god kilde til vitaminer som supplement eller alternativ. Uansett spiser du 200 g av poteten, som allerede tilsvarer 30 mg vitamin C, enn for eksempel av den vitamin C-rike sitronen.
Den høye konsentrasjonen av mineralet kalium sammenlignet med natrium sikrer skånsom avgiftning og eliminering av overflødig væske via nyrene. Blodtrykk har også fordel av høye kaliumnivåer. Ikke minst på grunn av dette kaliumoverskuddet regnes også poteten blant de alkaliske matvarene.
Ikke rart at den alkaliske poteten hjelper mot halsbrann, raping, metthetsfølelse eller irritasjon av mageslimhinnen.
Grunnpoteten mot halsbrann og diaré
Ved mageproblemer som halsbrann anbefales det å ta rundt 200 ml ferskpresset potetjuice daglig over lengre tid. Den alkaliske effekten av knollen fører vanligvis umiddelbart til en bedring av symptomene, noe som ble bekreftet av en studie utført ved Universitetet i Freiburg med 44 pasienter med irritabel tarm.
Ved akutte gastrointestinale sykdommer med diaré har potetmos vist seg. På grunn av stivelsesinnholdet binder den syrer og giftstoffer og virker beroligende. Den er også lett fordøyelig og belaster ikke magen unødvendig. Selvfølgelig bør potetmos til dette formålet tilberedes uten melk, smør eller fløte.
Poteter som et naturlig hjemmemiddel
Tidligere ble poteten også brukt som et praktisk og nesten alltid tilgjengelig hjemmemiddel for en lang rekke plager:
Kalde kompresser laget av rå, vaskede poteter var spesielt populære, da de viste sin helbredende effekt på revmatiske oppblussinger, forstuinger og myggstikk. For å gjøre dette ble knollene vasket, revet med skall og, tradisjonelt, blandet med litt melk for å danne en smørbar pasta. Som et alternativ til melk anbefaler vi flytende kokosolje.
Plantestoffet quercetin, som finnes i skallet, utfolder her sin betennelsesdempende effekt. I tillegg oppleves kjøleeffekten som svært behagelig.
Ifølge en studie ved Tamil Nadu Agricultural University, er knollen fortsatt ofte brukt som en medisinsk plante i tradisjonell indisk medisin. Potetjuice tas for å behandle magesår, lindre smerte og motvirke hyperaciditet. Eksternt, potet juice z. B. ved revmatisme, hevelse, hudutslett og påført. Skrellede, ukokte poteter slås i en morter og påføres deretter som et lindrende plaster mot brannskader og skåldinger. Potetskall brukes til å behandle hovent tannkjøtt.
Poteten er forresten et insidertips ved forkjølelse. Fordi inhalasjoner med potetdamp og drukket potetjuice har en slimløsende, beroligende og betennelsesdempende effekt.
Potetskall og råpoteter er giftfrie
Spørsmålet om råpoteter er giftig er alltid et diskusjonstema. Noen ganger sies det også at skallet er giftig.
Verken er riktig. Den rå poteten er litt vanskeligere å fordøye, men ikke giftig. Mange raw foodists spiser regelmessig rå poteter – enten i en salat eller tørket til chips i en dehydrator – uten et kjent tilfelle av død eller forgiftning.
Skinnet fører heller ikke til forgiftning, med mindre du foretrekker å spise potetskall. De fleste vitaminer, mineraler, kostfiber og fytokjemikalier, som alle er svært gunstige for helsen, finnes i og rett under den. Likevel er det også en viss fare som lurer der på grunn av det giftige solanin – et alkaloid med doseavhengige toksiske effekter.
I moderne potetsorter er imidlertid mengdene solanin nå svært lave (5 til 7 mg per 100 g). Du må spise 12 pund rå, uskrellede poteter for å få en dødelig dose solanin.
Det blir imidlertid problematisk når poteten har blitt grønn. Selv om det grønne i poteten ikke er solanin, men klorofyll, vet vi at under påvirkning av sollys utvikles det ikke bare klorofyll i poteten, men også rikelig med solanin.
Grønne poteter kan nå solaninnivåer på gjennomsnittlig 35mg per 100g. Grønne knoller eller knoller som allerede har spiret (skuddene inneholder også mye solanin) bør derfor ikke spises lenger. Selv å skjære vekk grønne områder beskytter ikke mot solaninopptak, siden solanin også kan dannes under påvirkning av lys på steder i poteten hvor det ennå ikke er synlig klorofyll. Solaninet overlever også til en viss grad kokeprosessen, så heller ikke her er matlaging en løsning.
Forberedelsen
Pass på at potetene behandles skånsomt (stuing, koking eller damping). Dette forhindrer «utvasking» av vannløselige næringsstoffer og livsviktige stoffer (f.eks. alle mineraler). I tillegg forhindrer dette dannelsen av det ugunstige akrylamidet, som kan oppstå ved steking, frityrsteking eller steking og anses som kreftfremkallende.
Skal du koke poteten bør du alltid gjøre det med skinnet slik at flest mulig livsviktige stoffer blir liggende i knollen og ikke havner i kokevannet. Dette kan da fjernes før forbruk.
Riktig lagring
Som med alle grønnsaker og frukt, er lagring en nøkkelfaktor når det gjelder helseverdi. Både kort og lang lagring kan ha fordeler og ulemper. For eksempel viste en finsk studie at de blodtrykkssenkende egenskapene til poteter var mest uttalt etter at de hadde vært lagret i 5 til 6 måneder.
Når du handler, må du imidlertid passe på å ikke fange noen grønne knoller. I supermarkedene ligger potetgarn ofte i sterkt lys i dagevis, slik at de første grønne flekkene allerede kan utvikle seg der.
Så snart du har kjøpt perfekte poteter, er riktig oppbevaring hjemme det beste. Til dette er kjølige, frostfrie, tørre, mørklagte kjellere eller spiskammers med temperatur mellom 4 og 8 grader celsius. Dette er den eneste måten å forhindre for tidlig råte, spiring og dannelse av grønne flekker. Ideelt sett bør nypoteter ikke lagres i det hele tatt (i maks to uker), men tilberedes og spises så raskt som mulig.
Alle andre poteter kan lagres i lengre tid – flere måneder – forutsatt at forholdene ligger til rette. Du bør imidlertid være mistenksom hvis knollene ikke forandrer seg i det hele tatt etter mange måneder. Da kan det være at de er kjemisk behandlet.
Konvensjonelle poteter inneholder stort sett plantevernmidler
Kjøp helst kun ubehandlede poteter (helst økologiske). Denne anbefalingen er også gjentatte ganger videreført av kjemikalie- og veterinærundersøkelseskontoret i Stuttgart. I perioden fra 2016 til 2020 viste analyser av totalt 228 potetprøver fra konvensjonell dyrking at 212 av disse prøvene (93 prosent) inneholdt sprøytemiddelrester. 177 prøver inneholdt flere rester og de lovbestemte grenseverdiene ble til og med overskredet i 10 prøver. De oppdagede plantevernmidlene var f.eks. B. til:
Fosthiazat ble godkjent i EU i 2004 og brukes hovedsakelig i potetdyrking for å drepe nematoder og insekter. I 2020 viste en studie at virkestoffet er mye mer forurensende enn tidligere antatt.
Ugressmiddelet glufosinat ble klassifisert av det føderale departementet for mat og landbruk som reproduksjonsgiftig i forhold til pattedyr og mennesker og er derfor ikke lenger tillatt i Tyskland. Dette hindrer imidlertid ikke det tyske selskapet BASF i å fortsette å eksportere glufosinat til Brasil. Ugressmiddelet brukes også fortsatt i enkelte EU-land og i Sveits (fra august 2021).
Ugressmiddelet haloxyfop ble fjernet fra listen over tillatte virkestoffer i EU i desember 2020, men er fortsatt tillatt i andre land som for eksempel Sveits. Dyrestudier har u. vist at virkestoffet svekker funksjonen til lever og nyrer og reduserer evnen til å reprodusere.
Kimhemmere er skadelige
Konvensjonelt produserte poteter behandles ikke bare med kjemikalier før, men også etter høsting, som skal forhindre at potetene spirer for tidlig. Frem til 2020 ble det primært brukt kimhemmeren klorprofam (mer enn 50 prosent av knollene inneholdt rester), noe som var forbudt på grunn av en mulig helserisiko for mennesker og dyr (f.eks. kreft, skader på lever og nyrer).
Kimhemmeren 1,4-dimetylnaftalen brukes nå som et alternativ, som er kjent for å være ekstremt giftig for vannlevende organismer – og det er på lang sikt.
Økologiske knoller er bedre
Det er ikke uvanlig å høre eller lese at det ikke spiller noen rolle om du kjøper produkter fra konvensjonell eller økologisk dyrking. Kjemikalie- og veterinærundersøkelseskontoret i Stuttgart, som gjør analyser av all slags mat år etter år, motsier dette på det sterkeste.
I årene 2016 til 2020 ble totalt 44 prøver av økologiske poteter undersøkt for sprøytemiddelrester. Rester ble kun identifisert i 2 prøver og i prinsippet ingen flere rester i det hele tatt. Kimhemmere kan også utelukkes med organiske knoller. Poteter inneholder vanligvis økologisk der det står økologisk.
