Graviditet: Kostfibre beskytter barn mot astma

Fiber er spesielt viktig under graviditet. Kornspirer, frukt, nøtter, frø og grønnsaker stimulerer tarmaktiviteten, reduserer suget og gir den kommende mor og babyen viktige næringsstoffer. Fiber beskytter imidlertid også avkommet etter fødselen mot en sykdom som stadig flere barn lider av: En studie har nå vist at et fiberrikt kosthold under svangerskapet drastisk reduserer mottakelighet for astma.

Barndomsastma

I industrialiserte land er astma nå en av de vanligste kroniske sykdommene i barndommen – i Tyskland, Østerrike og Sveits er omtrent hvert tiende barn rammet.

Astmatikere lider av permanent betennelse i bronkial slimhinne, noe som fører til overfølsomhet i luftveiene. Begrepet "astma" kommer fra gammelgresk og betyr noe sånt som "vanskelig å puste", som også indikerer symptomene på sykdommen: konstant trang til å hoste, hvesing, tetthet i brystet, tretthet og kortpustethet.

Men hvorfor utvikler stadig flere barn astma? De minste kommer i økende grad i kontakt med faktorer som øker risikoen for sykdom. Det skilles grunnleggende mellom allergisk og ikke-allergisk astma – men det finnes også blandingsformer. Eksempler på astmautløsere inkluderer:

• Allergener (f.eks. pollen, støvmidd og muggsporer)
• Legemidler (f.eks. acetylsalisylsyre og antibiotika)
• overdreven hygiene
• Miljøforurensning (f.eks. luftforurensning fra eksos og jord- og vannforurensning fra gjødsel, plantevernmidler og tungmetaller)
• tobakksrøyk
• Dufter (f.eks. i deodorantsprayer eller parfymer).

Forskere fra Monash University i Australia har nå vist at det er en enda tidligere faktor: ernæring under graviditet.

Kostholdet til den vordende moren påvirker risikoen for astma hos barnet

Dr Alison Thorburn og hennes kolleger fant at en mors kosthold har stor innvirkning på babyens risiko for å utvikle astma: jo høyere fiberdiett under graviditeten, jo lavere er sannsynligheten for at babyen vil utvikle astma senere.

Dr Thorburn forklarer at det lenge har vært kjent at typiske vestlige dietter – fra ferdigmat til hurtigmat – øker risikoen for astma, mens fiber i plantebasert mat beskytter mot astma hos barn.

Det som er nytt med studien er at den kommende mor kan positivt påvirke barnets mottakelighet for astma selv under svangerskapet. Det avgjørende her er at et fiberrikt kosthold endrer tarmfloraen.

På grunn av grovfôret danner tarmbakteriene en spesielt stor mengde acetat, en kortkjedet fettsyre som kan brukes av cellene i tarmslimhinnen som energikilde. Kortkjedede fettsyrer har en betennelsesdempende effekt i tarmen. De styrker også immunforsvaret og reduserer følgelig mottakelighet for astma.

Mer fiber – færre astmabarn

Så langt har det vært antatt at gener og miljøforhold avgjør om et barn utvikler astma eller ikke. Imidlertid er det nå klart at opprinnelsen til astma allerede kan være i livmoren og at mors kosthold spiller en vesentlig rolle i dette.

For å sikkerhetskopiere disse funnene, gjennomførte de australske forskerne en ekstra studie av 40 gravide kvinner og fant at blodacetatnivået ble betydelig forhøyet når dietter med mye fiber ble konsumert.

Det var langt mindre sannsynlighet for at barna deres trengte legehjelp for hvesing og andre luftveisproblemer i løpet av deres første leveår. Dette er symptomer som anses som typiske astmabebudere.

Hva bør tas i betraktning når du spiser et fiberrikt kosthold?

Fiberrike matvarer under graviditet

German Society for Nutrition anbefaler minst 30 g fiber per dag for voksne. De fleste når imidlertid ikke denne målestokken. For eksempel bruker 75 prosent av kvinnene betydelig mindre kostfiber.

Dette skyldes noen ganger at det spises for mye og for ofte kjøtt – som er fritt for fiber – og hvitt melprodukter, mens sunne fullkornsprodukter, nøtter, frukt og grønnsaker ofte blir neglisjert.

Det ville være så enkelt å balansere kostfiberbalansen fordi en tredjedel av det daglige kostfiberbehovet kan dekkes med kun én porsjon erter (200 g).

Gravide kvinner som ønsker å spise en diett rik på fiber og dermed ha en positiv innvirkning på barnets risiko for astma, bør foretrekke følgende matvarer:

• Grønnsaker: f.eks B. Belgvekster som bønner, kikerter og linser, artisjokker, brokkoli, gulrøtter, hvite og rosenkål
• Frukt: f.eks. B. Avokado, epler, bær, pærer og kiwi
• Spirer, frø og nøtter: f.eks B. karse, linfrø, chiafrø, pistasjnøtter og macadamianøtter.
• Fullkornsprodukter: helst pseudokorn og glutenfrie korn eller spelt og fra dem f.eks. B. grovt brød og fullkornspasta
• Kosttilskudd rike på fiber kan også optimalisere det daglige fiberinntaket veldig bra, f.eks. B. kokosmel, baobabpulver, psylliumskall og andre.
  Men husk at plutselig å spise mer fiber kan føre til oppblåsthet. Av denne grunn bør kroppen sakte venne seg til det. I starten av kostholdet kan du for eksempel bytte ut hvitt brød med grovt brød. Eller du kan rett og slett spise mer frukt og grønt og mindre kjøtt og meieriprodukter.

Du bør også tilpasse drikkevanene dine: Med et fiberrikt kosthold er det spesielt viktig å drikke nok (ca. 1.5 liter per dag) siden fiber kan binde vann i tarmen. Å bytte til et sunnere kosthold rikere på fiber gjøres lettere ved å ta et probiotika av høy kvalitet (f.eks. Combi Flora), som sikrer en sunn utvikling av tarmfloraen, som – som vi har sett ovenfor – er svært viktig for barnets astmaforebygging. .