Micah Stanley
Våre oldemødre satte fortsatt pris på kvedene og brukte dem til å trylle frem kvedekompott, kvedebrød og mange andre delikatesser på bordet. Kvede er også en frukt med store effekter.
Kveder – En helt spesiell slektning av epler og pærer
Kvede (Cydonia oblonga) var en gang en svært ettertraktet frukt – i dag er den en av de glemte frukttypene som allerede er omgitt av legender. Så mange tror at kvede er en krysning mellom et eple og en pære. Det finnes såkalte eplekvede og pærekvede; disse betegnelsene refererer imidlertid bare til den respektive formen.
Likevel er kveder, epler og pærer i slekt med hverandre, fordi de alle tilhører kjernefruktartene fra rosefamilien og har derfor visse likheter når det gjelder anatomi og ingredienser. Og likevel har kvede en noe sta karakter sammenlignet med sine populære slektninger.
Det solide bittet i en fersk kvede har ofte ført til at frukten umiddelbart er utestengt fra menyen. Av de rundt 200 kvedevariantene er det kun svært få som er spiselige i rå tilstand, f.eks. B. honningkvedesorten. Normalt er den knallgule huden og kjøttet ekstremt hardt. Et annet særtrekk ved kvede er filten dun på skinnet, som smaker veldig bittert og derfor må fjernes.
Så hvis du er klar for å bli litt bedre kjent med kvede, vil du fort innse at den er en ekte skatt både på kjøkkenet og innen naturmedisin.
Kvede – en frukt med tradisjon
Kvede kommer opprinnelig fra det vestlige Asia. Det sies å ha blitt dyrket i Kaukasus for rundt 6,000 år siden. I antikkens Hellas ble kvede først dyrket rundt 600 f.Kr. beskrevet. Hun var et symbol på lykke, kjærlighet og fruktbarhet.
De gamle grekerne brukte honning for å konservere kveder. Den såkalte "Melimelon" fungerte som en kilde til styrke for de syke og som proviant for reisende. Følgelig omtalte portugiserne senere kvede som "marmelo", som fortsatt gjenspeiles i ordet "marmelade".
Kvede har en veldig lang tradisjon som en spesiell plante. Til og med Hippokrates, antikkens mest kjente doktor, skrev ut kvede for mage-tarmproblemer og feber. Bortsett fra fruktkjøttet og skallet, brukes kvedes frø og blader også i naturmedisin.
De gamle romerne introduserte kvede rundt år 200 f.Kr. slik det ser ut. De kalte frukten "ull-eple" på grunn av dets dunete skall og brakte den til Sentral-Europa, hvorfra den spredte seg til nord. I dag dyrkes kvede hovedsakelig i middelhavsregionen, men har også en fast plass i mange hager i sentraleuropeiske land.
Næringsstoffene til kvede
De siste tiårene har kveden blitt presset mer og mer ut av det europeiske markedet, men den siste tiden ser den ut til å oppleve et lite comeback. Spesielt unge mennesker er interessert i næringsstoffene som kjennetegner disse fantastiske fruktene.
Kveder består av nesten 85 prosent vann og har kun 40 kcal.
Ved 40 kcal er kaloriinnholdet i 100 g fersk kvede relativt lavt sammenlignet med annen frukt. Denne verdien er f.eks. med samme mengde epler er det 52 kcal og med bananer er det til og med 95 kcal. Kvede er derfor – som i utgangspunktet all annen frukt – fantastisk som mellommåltid eller dessert. Helt annerledes er situasjonen med kaloribomber som potetgull, som inneholder ca 535 kcal per 100 g.
Tilberedningen av maten er imidlertid alltid avgjørende. Som regel kan kveder ikke spises rå, så bearbeidede produkter som inneholder mye raffinert sukker legges ofte på tallerkenen. For eksempel kan 100 g kvedesyltetøy inneholde hele 66 g sukker. Det er derfor viktig å se nøye på sukkerinnholdet på emballasjen. Selvfølgelig er det best å bearbeide kveder selv, men med lite sukker brukes sukkererstatninger som xylitol.
Er kvede tillatt med lavkarbo?
Begrepet lavkarbo definerer en lang rekke dietter som har én ting til felles: å redusere karbohydratinnholdet i kosten. Antallet karbohydrater som kan inntas kan imidlertid variere sterkt. Når det gjelder ketogen diett, f.eks. er 0 til 20 g karbohydrater tillatt per dag, med en diett med moderat lavkarbo er det 20 til 50 g karbohydrater per dag. Kvede kan derfor tillates i én lavkarbodiett, men kun i begrenset grad eller ikke i det hele tatt i en annen.
Det er også alltid avgjørende hvilke karbohydrater som er involvert. Det tilhørende grovfôret bør ikke unnlates, da det bidrar sterkt til å opprettholde helsen. For eksempel har en omfattende gjennomgang ved University of Leeds vist at risikoen for hjerte- og karsykdommer kan reduseres med et høyere fiberinntak.
Blant kostfibrene til kveden er pektinene spesielt bemerkelsesverdige. De tilhører gruppen av løselige kostfibre som har en spesielt gunstig effekt på tarmen.
Kveder: Den helsefremmende kraften til pektiner
Pektiner er også slim som har evnen til å gelere og dermed binde store mengder vann. Kveder øker dermed tarmvolumet, stimulerer fordøyelsen og regulerer avføringen.
I mage-tarmkanalen sørger pektiner for at noe av fettet, gallesyrene og kolesterolet som følger med maten blir bundet og deretter utskilt. Sukker absorberes også mye langsommere når pektiner er tilstede i tarmen, slik at de holder blodsukkernivået i sjakk.
I mellomtiden har flere studier allerede vist at pektiner kan senke kolesterolnivået på denne måten og forebygge diabetes og hjertesykdom. ( 10 )
Pektiner er også i stand til å ha en positiv effekt på tarmfloraen ved å fremme veksten av nyttige bakterier. På denne måten, sykdomsfremkallende, z. B. diaré-fremkallende mikroorganismer undertrykkes.
Siden pektiner i tarmen også inneholder uønskede stoffer som f.eks B. Binder tungmetaller, hjelper kveder organismen i avgiftningen.
Selv radioaktive partikler som cesium, strontium eller plutonium bindes av pektiner og slippes ut gjennom tarmene, som kjent fra pektinet som ble gitt til barn i Hviterussland som ble skadet av Chornobyl.
Takket være pektin kan spesielt det radioaktive cesium 137 tilsynelatende raskt elimineres før det samler seg i organer og muskler. Hvis barna i den russiske studien på det tidspunktet inntok uforurenset mat samtidig, klarte de å skille ut 30 til 40 prosent av cesiumet i løpet av tre uker. Uten pektin var det bare 15 til 30 prosent.
Den glykemiske belastningen av kvede
Kveder har en glykemisk indeks (GI) på 35 (verdier opp til 55 anses som lave). GI forteller deg hvilke effekter en karbohydratholdig mat har på blodsukkernivået. Jo høyere GI, jo mer stiger blodsukkernivået etter å ha spist. Ulempen er at GI alltid refererer til 100 g karbohydrater i den respektive maten – uavhengig av hvor høyt karbohydratinnholdet per 100 g mat faktisk er. Derfor er det bedre å ta hensyn til verdiene for den glykemiske belastningen (GL).
GL refererer til antall karbohydrater per porsjon. 100 g fersk kvede har en lav GL på 2.5 (verdier opp til 10 anses som lave). Mat med lav verdi gir langsiktig energi og forårsaker ikke cravings.
Men som allerede forklart, spises kveder stort sett i bearbeidet form. Og for kvedegele tilberedt med sukker er GI 65 og GL 38. Dette viser tydelig hvor viktig det er å tilberede mat på en sunn måte og derfor lite sukker.
Kveder for fruktoseintoleranse
Kvede inneholder ikke så mye sukker som annen frukt, nemlig 7.3 g per 100 g frukt – i samme mengde druer er det mer enn dobbelt så mye. Imidlertid er fruktoseinnholdet i kvede tilstrekkelig til å utløse symptomer på fruktoseintoleranse. Fruktose-glukoseforholdet er heller ikke balansert, noe som ytterligere begrenser tolerabiliteten. Kvede bør derfor unngås helt i ventetiden på 2 til 4 uker. Som et resultat er det en mulighet for at kvede kan tolereres ved fruktoseintoleranse.
Kveder er rik på antioksidanter
Nå som du vet at kvede ikke har mye å tilby når det gjelder mikronæringsstoffer, lurer du kanskje på hva som egentlig gjør denne frukten så sunn. Men i tillegg til vitamin C og kobber inneholder kvede også en rekke andre antioksidantstoffer, spesielt flavonoider, som beskytter kroppens celler mot frie radikaler og kan motvirke ulike sykdommer. Dette inkluderer stoffet quercetin, som allerede er kåret til kongen over alle flavonoider av forskere.
En rekke studier har vist at quercetin har antiinflammatoriske og antiallergiske effekter og hemmer veksten av bakterien Helicobacter pylori. lever i magen og sies å være ansvarlig for utviklingen av gastritt og magesår og duodenalsår og til og med magekreft. I tillegg bidrar quercetin til å forhindre gikt, hjerte- og karsykdommer og kreft.
Quercetin finnes spesifikt i skallet på kvede. Mens det er 18 mg quercetin i 100 g av skallet, inneholder den rene fruktkjøttet bare spor av det. Du kan bruke bollen vakkert til å lage te, som vi kommer tilbake til om et øyeblikk.
I tillegg inneholder kveden tanniner, som også kan bidra til en positiv effekt på fordøyelsen. De såkalte tanninene brukes allerede i medisin på grunn av deres snerpende effekt som hemostatisk middel og ved infeksjoner. Selv med arteriosklerose sies tanniner å være gunstige.
Effektene av kvede: en oversikt
I sin oversiktsstudie uttalte forskere fra University of Sargodha i Pakistan at alle deler av kveden har svært gode egenskaper.
I tillegg til ingrediensene som allerede er nevnt, listet steroider, glykosider og organiske syrer som f.eks. B. opp eplesyren, som kan være nyttig ved fibromyalgi i kombinasjon med magnesium.
Kvede inkluderer:
- antioksidant
- anti-inflammatorisk
- antibakteriell og antiviral
- hoste lindrende
- drenering
- lever beskytter
- mot diaré
- kolesterolsenkende
- antidepressant
Kvede kan derfor først og fremst hjelpe forebyggende, men kan også integreres i kosten for en rekke sykdommer og dermed ha en positiv effekt på kroppen. De aktuelle sykdommene inkluderer B. allergier, diabetes, hepatitt, luftveis- og urinveisinfeksjoner, influensa, mage-tarmsykdommer, sår, magesår og kreft.
Kvede i kreftforskning
I 2010 ble den første rapporten om kvedes potensiale som anti-kreftmat publisert i Journal of Agricultural and Food Chemistry. Portugisiske forskere fra universitetet i Fernando Pessoa undersøkte kvedes hemmende egenskaper i forhold til menneskelige kreftceller.
Mens kvedebladekstraktet stoppet veksten av tykktarmskreftceller, viste ekstrakter fra frukten og frøene en sterk effekt mot nyrekreftceller. Forskerne kom til den konklusjon at kvede kan være nyttig både i forebygging og behandling av svulster.
Disse funnene har siden blitt bekreftet av ytterligere studier, der kvedeekstrakter også har vært i stand til å forhindre vekst og spredning av prostata- og brystkreftceller. Flavonoider har blitt identifisert som de mest effektive ingrediensene i kreft.
Franske forskere har også funnet ut at ingen tilfredsstillende resultater kan oppnås med individuelle, isolerte aktive ingredienser – sammenlignet med den naturlige kombinasjonen av aktive ingredienser i kvede.
Quince nesespray fungerer for pollenallergi
Allergier er forårsaket av funksjonsfeil i immunsystemet, som reagerer på normalt ufarlige stoffer (allergener). En viktig del av immunforsvaret er de såkalte mastcellene, som finnes i hele kroppen. Inne er det ulike budbringerstoffer som f.eks. B. histaminet.
Hvis histamin frigjøres i store mengder, som tilfellet er ved allergier, er typiske symptomer som B. betennelse, innsnevring av bronkiene og kløe. Konvensjonelle leger foreskriver ofte antihistaminer, som noen ganger kan føre til hodepine, gastrointestinale problemer og hårtap.
Det er allerede bevist i laboratoriet at kvede kan hemme frigjøringen av histamin. I 2016 undersøkte tyske forskere fra University Medical Center Freiburg hvor godt en kvede-sitron-nesespray brukt på mennesker fungerte.
43 frivillige med pollenallergi, som ble delt inn i to grupper, deltok i den tilsvarende studien. Den ene gruppen ble behandlet med nesesprayen i en uke, den andre med placebo. Undersøkelsene viste at nesesymptomene kunne lindres betydelig ved hjelp av den antiallergene nesesprayen (f.eks. fra Weleda). Ingen bivirkninger ble observert.
Gastroøsofageal reflukssykdom: Kvedesirup fungerer bedre som syreblokker hos barn
I de vestlige industrilandene må en fjerdedel av befolkningen slåss igjen og igjen med halsbrann eller sure oppstøt. Når disse symptomene oppstår regelmessig, kalles det gastroøsofageal reflukssykdom (GERD).
Med enda flere barn som lider av GERD, har iranske forskere fra Shiraz University of Medical Sciences undersøkt om kvedesirup kan hjelpe små pasienter. 80 berørte barn, som ble tildelt to grupper, deltok i den syv uker lange studien. Barna i gruppe 1 fikk 0.6 ml kvedesirup per kg kroppsvekt per dag, mens barna i gruppe 2 ble behandlet med 1 ml omeprazol.
Omeprazol er et vanlig medikament fra gruppen av protonpumpehemmere som kan assosieres med en rekke bivirkninger.
Studien fant at etter fire uker ble symptomene likt bedre hos alle barn, uavhengig av alder. Så omeprazol og kvedesirup var det samme. Etter syv uker hadde barna under 5 år i kvedegruppen redusert symptomene sine enda mer enn de i omeprazolgruppen.
Forfatterne kom til den konklusjon at kvedesirup er det foretrukne stoffet for barn med GERD, spesielt siden det ikke ble observert noen bivirkninger.
Kvedesirupen som ble brukt i studien besto av 37 prosent vann, rundt 50 prosent vannholdig fruktekstrakt og 12 prosent sukker og kan derfor også lages hjemme.
Kvede i tradisjonell folkemedisin
I tradisjonell medisin brukes fruktkjøttet, skallet og bladene til kvede, men først og fremst kvedefrøene, fordi de er spesielt rike på slim.
Kvedeslim og kvedete: Innvendig bruk
Det såkalte kvedeslimet kommer z. B. for hoste, sår hals og diaré. Tilberedningen er veldig enkel: bløtlegg kvedefrøene i varmt vann i noen timer til det dannes slim (1 teskje frø per kopp).
Du kan også bruke frøene til å lage te. Kok 2 ts kvedefrø i en kopp vann i omtrent fem minutter. Sil deretter frøene og nipp til teen. Bruksområder inkluderer fordøyelsesbesvær, søvnløshet og rastløshet.
Viktig: For alle interne bruksområder med kvedekjerner er det viktig at de tilberedes hele og siles før konsum. De inneholder glykosidet amygdalin, som den giftige blåsyren vil bli spaltet fra når den knuses eller tygges.
Du kan også bruke kvedebollen til å tilberede te. Kok opp skallet av kvede i en kvart liter vann og la det trekke i 5 minutter. Denne teen hjelper mot sår hals, renser og avgifter.
Kvede er bra for huden
Det er ingen tilfeldighet at kvede brukes i en rekke hudpleieprodukter. Siden kvedeslim har en anti-irriterende og anti-inflammatorisk effekt, er den ideell for å fremskynde sårheling og tilheling av sprukket, stresset, solskadet og/eller betent hud.
Kvedeslimet kan enkelt påføres hudområdet som skal behandles – f.eks. B. i form av en ansiktsmaske – påføres. I tillegg brukes kvedeslim i form av omslag for å behandle brannskader, ømme brystvorter og hemoroider.
Kvedevoksen er på skallet av huden. Den har funksjonen som et beskyttende deksel som beskytter frukten mot ytre påvirkninger i naturen og beskytter plantevevet mot vanntap. Denne egenskapen er også til fordel for huden vår. Studier har allerede vist at kvedevoks har beroligende og hudutjevnende egenskaper, styrker hudbarrieren, og hjelper huden til å bli mer fuktig.
Du kan få tak i kvedevoks ved å rive kvedene, skrelle dem forsiktig, fylle et glass en tredjedel med skallet og helle en høykvalitetsolje over (f.eks. virgin olivenolje eller mandelolje). Sett deretter glasset på et mørkt, ikke for varmt sted (ca. 18 til 20 °C) og snu den opp ned en gang om dagen. På denne måten går både de eteriske oljene og kvedevoksen inn i vegetabilsk olje. Etter to uker kan du sile oljen.
Du kan bruke kvedeoljen direkte som pleieolje og massere den tynt inn i den fortsatt fuktige huden etter dusjen.
Kvedehonning og kvedekompott
Kvede beviser at "medisiner" kan smake deilig. Den såkalte kvedehonningen er for eksempel ideell til å søte te og hjelper f.eks. B. ved mage- og tarmproblemer. Skjær en skrellet kvede i avlange staver og bland dem med honning. La kvedehonningen trekke i minst et par dager før bruk.
Kvedekompott sies også å gi lindring fra gikt og revmatisme. Skjær en skrellet kvede i biter og kok dem i litt vann til de er myke. Tilsett deretter litt kokosblomstsukker eller honning og kanel.
Dyrking av kvede
Innhøstingsmengdene avslører at kvede er et nisjeprodukt. Rundt 700,000 87 tonn kvede og til sammenligning høstes millioner tonn epler på verdensbasis hvert år. Kvedetrærne elsker varme og tørre områder. Det viktigste kvededyrkende landet er Tyrkia, tett fulgt av Kina og Usbekistan. De viktigste europeiske vekstlandene er Serbia og Spania.
Ifølge det bayerske statsinstituttet for vindyrking og hagebruk dyrkes kveder sjelden i tysktalende land. I Tyskland er rundt 450 bedrifter dedikert til dyrking på et samlet areal på 91 hektar. Kvedetrærne finnes hovedsakelig i hushager. De fleste kveder er til hjemmebruk, men de selges også på bondemarkeder og gårdsbutikker. Det er derfor godt mulig å kjøpe lokale kveder.
Når er kveder i sesong?
Kvede – som all annen frukt og grønnsak – er nå tilgjengelig hele året. Sesongen for lokal frukt varer fra september til november.
Kvede: kjøp og oppbevaring
Dessverre finnes kveder sjelden i supermarkeder, men du kan ofte finne dem på markeder. Pærekvede har den fordelen at kjøttet er mykere. Men f.eks. B. for å produsere kvedesyltetøy eller kvedegelé, er eplekvede bedre egnet fordi de smaker mer aromatisk.
Etter høsting kan kveder oppbevares i opptil to måneder på et tørt og kjølig sted, gjerne i kjelleren. Men hvis kvedene er modne, kan du oppbevare dem i grønnsaksskuffen i kjøleskapet i cirka to uker. Uansett er det viktig at oppbevaringsstedet forblir frostfritt. Den ideelle temperaturen er mellom 0 og 2 grader Celsius.
Brunlige flekker vil bli synlige på huden over tid, men disse påvirker ikke smaken. Senest vil det være lurt å få kvedene ut av dvalen og behandle dem. Du kan koke, dehydrere eller juice dem for å forlenge holdbarheten.
Du kan også fryse kvedene. Det er best å skrelle, kjerne og blanchere frukten på forhånd. De fryser ikke godt rå. Frossen kvede kan holdes i omtrent et år.
Tips: Siden den intensive kvededuften lett kan overføres til andre matvarer under lagring, bør fruktene oppbevares separat.
Behandlingen av kvede
Kveder behandles på samme måte som epler og pærer. Før du tilbereder den er det imidlertid veldig viktig å gni kveden med en ren klut for å fjerne den fine, hårete dunen. Ta så av stilken, vask frukten godt og skrell dem – avhengig av oppskriften – med grønnsaksskrelleren.
Du kan deretter bruke en kniv til å skjære av kjøttet rundt omkring, nær kjernen, og terninger eller kutte i strimler eller skiver.
Husk at pektininnholdet i kvede avtar etter hvert som den modnes. Hvis du ønsker å bruke kvedens geleringseffekt i matlagingen, bør du derfor ikke bruke moden frukt.
Kvede på kjøkkenet – en fristende delikatesse
Kveder utstråler en forførende duft og smaker et sted mellom pærer, epler, sitroner og roser. Som du allerede vet, er de fleste kveder uspiselige rå, men smaker fantastisk når de kokes, stues og bakes.
Kveder kokes oftest ned for å lage kvedesyltetøy, kvedepuré eller kvedegele. På grunn av det høye pektininnholdet er bruk av geleringsmiddel ikke absolutt nødvendig. Det er bare å koke kvedene litt lenger slik at pektinet kan fjernes helt fra dem.
Kveder er også ideelle for å lage deilige fruktkaker. Du kan la fantasien løpe løpsk fordi kveder harmonerer perfekt med andre frukter og bær.
En spesielt søt spesialitet er kvedebrød. Dette er egentlig ikke brød, men en konfekt som før var et fast innslag på juletallerkenen. Fortykket kvedepuré blandes med sukker, fordeles ca 1 cm tykt på en bakeplate, tørkes i ovnen og skjæres deretter i romber ca 3 cm store.
Kvede brukes også til å lage kvedejuice, kvedesirup, kvedelikør og kvedevin.
Tips: Sitronsaft er en god hjelp for å unngå at fruktkjøttet blir brunt under bearbeiding.
