Stevia – sukkerfri søthet

Steviablader regnes som en ny mat i EU. Bladene kan ikke brukes som mat. Unntak er bruk i urte- og fruktte og bearbeiding til et søtningsmiddel.

Det vesentlige i korte trekk:

• Steviaplanten og dens blader regnes som en ny matvare i EU og er ennå ikke godkjent som sådan.
• Et unntak er bruken av steviablader som ingrediens i teblandinger, siden bladene ble brukt i te i EU før 1997.
• Ekstrakter fra steviaplanten (steviolglykosider) er tillatt som søtningsmiddel E 960 med lovbestemte maksimumsmengder. Søtningsmidlet faller ikke inn under Novel Food Regulation, så det kan brukes til ulike matvarer.
• E 960 er omtrent 200-400 ganger søtere enn bordsukker.

Hva ligger bak reklameløftene for stevia eller steviolglykosider?

Forbrukere får ofte bildet av en "sunn søthet fra naturen".

Mens stevia er en naturlig plante med en kompleks struktur, isoleres steviolglykosider fra planten ved hjelp av en kjemisk, flertrinns ekstraksjonsprosess og må oppfylle juridisk definerte renhetskrav. Selv om råvaren er en plante, har ikke produksjonsprosessen og ekstraktene som oppnås lenger mye med "naturlighet" å gjøre.

Dermed er søtningsmidlet et industriprodukt – akkurat som raffinert sukker er et industriprodukt som er hentet fra den "naturlige" planten av sukkerroer eller sukkerrør.

Søtningsmidlet sies å være et "sunt alternativ til sukker".

For rundt 10 år siden utløste stevia en stor hype her i landet. Det var et stort håp om at alle problemene knyttet til diabetes og sukkerforbruk ville bli løst – men denne ønsketenkningen gikk ikke i oppfyllelse.

Faktisk gir steviolglykosider ingen kalorier da de er ufordøyelige for mennesker. På grunn av de spesielle sanseegenskapene, som en relativt langsom innsettende sødme og den lakrisaktige, bitre ettersmaken, kan sukker bare i liten grad erstattes av søtningsmidlet i matvarer. I tillegg må det manglende volumet av sukkeret kompenseres under baking dersom sukker skal erstattes med steviolglykosider.

Stevia har lenge vært kjent som en medisinsk urt i Sør-Amerika og brukes der mot ulike plager. Stevia sies å ha en blodsukker- og blodtrykkssenkende, vasodilaterende, plakkhemmende og antimikrobiell effekt. Disse effektene er imidlertid ikke vitenskapelig bevist. Uttalelser om helseeffekter av stevia eller steviolglykosider er derfor ikke tillatt på mat.

“Stevia søtningsmiddel”

Denne formuleringen av søtningsmiddel/søtningsmiddel gir forbrukerne et feil inntrykk av sammensetningen, da de forventer en kalorifri produkt laget utelukkende av steviolglykosider. Men det er ikke tilfelle i de fleste tilfeller.

Stoffer som inneholder kalorier, som polysakkaridet maltodekstrin eller bordsukker, brukes ofte som fyllstoffer. Noen produsenter bruker også den kalorifrie sukkererstatningen erytritol i stedet. Skal du klare deg helt uten kalorier bør du derfor studere ingredienslisten nøye.

Hva er helserisikoen ved stevia eller steviolglykosider?

European Food Safety Authority (EFSA) avviste tidligere bekymringer om at stevia var kreftfremkallende og mutagent, så lenge grenseverdiene overholdes.

Kun små mengder kan brukes i mat for å sikre at det daglige inntaket (ADI-verdien) fastsatt av EFSA ikke overskrides.

ADI-verdien (Acceptable Daily Intake) indikerer mengden av et stoff som kan konsumeres daglig gjennom hele livet uten at det forventes noen helserisiko.

For steviolglykosider er ADI-verdien fire milligram per kilo kroppsvekt. Dette kan lett overskrides, spesielt av barn på grunn av deres lave kroppsvekt. Derfor gjelder lavere maksverdier for brus. Steviolglykosider er godkjent for mer enn 30 matvarekategorier i EU, så økte inntaksnivåer kan også oppstå hvis flere produkter søtet med stevia konsumeres.

Hva er stevia og hva er det i det?

Planten Stevia rebaudiana er også kjent som sweetweed eller honeyweed og kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, men dyrkes nå også i Kina. Bladene på planten inneholder søtsmakende planteforbindelser kalt steviolglykosider. Tradisjonelt brukes de tørkede og knuste steviabladene i Sør-Amerika for å søte te og retter.

Blandingen av forskjellige steviolglykosider, som utvinnes fra bladene, blir også ofte referert til som stevia – ikke helt korrekt. Glykosider er planteforbindelser som er festet til en sukkerrest for vannløselighet og transport i planten. Så langt er det kjent rundt elleve steviolglykosider, som er ansvarlige for den søte smaken.

Andre ingredienser i bladene inkluderer sekundære plantestoffer, vitamin C, vitamin B1, jern, magnesium, selen, sink og umettede fettsyrer.

Hva brukes stevia til?

Ved bruk av stevia må det skilles mellom steviabladene og steviaekstraktet.

Bladene til steviaplanten er klassifisert som "novel foods" under den såkalte Novel Food Regulation. Det betyr at urten ikke kan selges som mat før det er bevist at den er ufarlig for helsen. Så langt har ikke dette skjedd.

Det er imidlertid to unntak:

• Siden 2017 kan steviablader legges til som en ingrediens i urte- og fruktteblandinger. Imidlertid er bruken forbudt for alle andre matvarer.
• Ekstraktet fra bladene, steviolglykosidene, er derimot godkjent som søtningsmiddel E 960 i EU. Steviolglykosider brukes i over 30 matvarekategorier, for det meste lavkaloriprodukter.

For eksempel kan du finne brus, syltetøy, yoghurt, ketchup, godteri, lakris og til og med sjokolade søtet med steviolglykosider på markedet. Søtningsmidlet er kun godkjent for konvensjonelle matvarer – det finnes derfor ikke i økologisk produserte produkter.

Bordsøtningsmidler, dvs. strø, flytende søtningsmidler eller tabletter for søtning av drikke eller mat med steviolglykosider, finnes også på markedet.

For kosmetiske preparater lages vandige preparater med pulver fra steviablader, som for eksempel røres inn i kremer, lotioner eller badetilsetningsstoffer. Pulveret tilbys også ofte til tannpleie.

Hva bør vurderes når du bruker stevia?

Ved daglig inntak av mat søtet med E 960 bør forbrukerne sørge for at de overholder det spesifiserte tolerable daglige inntaket på 4 mg per kilo kroppsvekt – særlig forsiktighet bør utvises ved bruk av bordsøtningsmidler med steviolglykosider, da emballasjen ofte mangler tilsvarende informasjon.

• Bordsøtningsmidler med steviolglykosider er mange ganger dyrere enn mengden husholdningssukker eller andre søtningsmidler som er sammenlignbare når det gjelder søtningsevne.
• Steviablader må reise langt for å komme til oss – transporten belaster miljøet og klimaet unødvendig.
• Bruken av søtningsmidler støtter også tilvenningseffekten til den søte smaken.
• Steviablader som markedsføres som kosmetiske produkter må ikke merkes som mat eller gi inntrykk av at de er mat.