Lavkarbo-svindel

Kan det være at det ligger en stor svindel bak lavkarbo? Lavkarbodietter brukes for å gå ned i vekt. Og faktisk: du går ned i vekt. Men er lavkarbodietter egentlig så sunne? Den andre siden snakker allerede om lavkarbo-svindelen. Fordi lavkarbofraksjonens argumenter ikke alltid er forståelige. Lavkarbo praktiseres spesielt ofte for å gå ned i vekt, da det sies at karbohydrater forhindrer ethvert vekttap. Er det riktig? Eller er alt bare en bløff?

Er lavkarbo en svindel?

Ja, det er lavkarbo-svindel. Det gjelder imidlertid ikke alle lavkarbodietter. For det er ingen klar definisjon på lavkarbo (lavkarbohydrater). Så det finnes utallige dietter på det store markedet av ernæringsformer – og de ønsker alle å være mer eller mindre lavkarbo. Så hva er lavkarbo?

Lavkarbo diett – definisjonen

100 til 150 g karbohydrater per dag er allerede veldig lavkarbo for mange mennesker som spiser "normalt". Med en brødskive, en porsjon müsli og et lite kakestykke ville kvoten vært fylt opp for lenge siden.

Og du har ikke spist noen nudler, poteter, riskorn, grønnsaker, yoghurt, egg (plommen inneholder karbohydrater), nøtter, belgfrukter eller frukt. Ikke engang et glass vin er da mulig, enn si en øl om kvelden.

Likevel kan et slikt lavkarbokosthold utformes for å være sunt og balansert – og til og med vegansk, som vi har beskrevet her. Mange lavkarboeksperter sier imidlertid at bare med mindre enn 50 g karbohydrater per dag kan du nyte alle fordelene med ketose. Ketose er den metabolske tilstanden du ønsker å nå ved hjelp av et lavkarbokosthold.

Ved ketose henter ikke organismen lenger energien sin fra karbohydrater, men spesielt fra fett, som selvfølgelig – så sies det – veldig lett skal føre til vekttap.

Så med et konsekvent lavkarbokosthold spiser du noen få grønnsaker og noen bær. Med det er de 50 g karbohydratene allerede spist.

Hvor mye protein spiser du lavkarbo?

Men du tror kanskje at du kan spise mye proteiner i et lavkarbokosthold. Kjøtt, kjøtt og mer kjøtt. Fisk også, selvfølgelig, men du må være forsiktig med ost og meieriprodukter fordi laktosen i dem er en av karbohydratene (KH) og må derfor trekkes fra 50-KH-kontoen.

Men pass på! Proteiner bør heller ikke spises uten grenser. Riktignok forkynner lavkarbotilhengere hvor fantastisk mettende proteiner er og hvor raskt du kan forbrenne fett med dem.

Men spiser du for mye protein, så risikerer du – det advares – at noen av proteinene blir omdannet til glukose, altså sukker og dermed rene karbohydrater, via såkalt glukoneogenese (glukosedannelse).

Selve ordet "glukose" får lavpleiere til å få panikk. Fordi glukose hindrer deg i å komme inn i ketose. Hvis du allerede er der, kan glukosen rive deg ut av den etterlengtede ketogene metabolske tilstanden.

Ifølge Volek og Phinney – to forskere og forfattere som har studert effekten av lavkarbo-ernæring i flere tiår – bør derfor et godt sammensatt lavkarbokosthold se slik ut:

Lite karbohydrater, høyt fett og moderat protein, som betyr noe sånt som: få karbohydrater, mye fett og moderate mengder protein

Imidlertid vil begrepet "moderat" sannsynligvis være ganske misvisende for mange mennesker, spesielt for vegetarianere som lever og tenker.

Du bør ikke innta mer enn 1.5 til 2 gram protein per kilo kroppsvekt. (Vanligvis anbefales 0.8 g/kg kroppsvekt).

Økt risiko for kreft på grunn av høye mengder protein i lavkarbodietten?

Høye mengder protein frarådes generelt fordi 25 studier av Dr. Campbell – medforfatter av China Study – enstemmig hadde funnet ut i løpet av de siste 30 årene at risikoen for kreft øker med mengden protein som konsumeres.

I disse studiene ble færrest forekomster av kreft observert hos individer hvis kosthold inneholdt ikke mer enn 5 prosent av det daglige kaloriinntaket i form av protein.

Hvis du derimot orienterer deg mot lavkarbo, så dekker du raskt 25 til 30 prosent av kalorimengden med proteiner – noe som kan øke risikoen for kreft enormt. Men lavkarbo senker tross alt kolesterolnivået – er det ikke det de sier?

Lavkarbo – Ikke nødvendig for sunne kolesterolnivåer

Ja, faktisk har noen lavkarbostudier vist at lavkarbo kan senke kolesterolnivået.

Men for å oppnå et sunt kolesterolnivå, trenger du ikke å praktisere et konvensjonelt lavkarbokosthold som hovedsakelig består av animalske produkter. Tvert imot.

Det har vært kjent i nesten 50 år at serumkolesterolnivået kan reduseres betydelig ved ganske enkelt å erstatte animalske proteinkilder med vegetabilske. Det burde til og med være irrelevant hvilken karbohydratkilde du velger og hvor mye fett du spiser med den.

Kjøttfjell med lavkarbo

Så hvis du ønsker å spise de ovennevnte 2 gram protein per kilo kroppsvekt med lavkarbo, vil det være 140 gram protein per dag med en kroppsvekt på 70 kilo. Det er allerede 700 gram kjøtt om dagen!

Alle som fortsatt beskriver dette kjøttfjellet – eller til og med halvparten av det – som moderat, må ha mistet alle ting fullstendig (se blant annet nedenfor under "Low Carb – No Future").

Men siden proteiner ikke må brukes til energiforsyning i et konsekvent lavkarbokosthold (fare for glukoneogenese) og karbohydrater absolutt ikke i det hele tatt, trengs en annen energikilde for ikke å sulte i hjel (etter å ha slukt 700 gram kjøtt) .

Og denne energikilden kalles selvfølgelig fett.

Hvor mye fett spiser du på lavkarbo?

Lavkarbo betyr altså ikke lite fett, noe mange lavkarbonybegynnere ser ut til å tro og lever ofte kun på magert kjøtt og noen få blader av salat.

I stedet, hvis du sier lavkarbo, må du også si høyt fett. Dette betyr at 50 til 60 prosent av det daglige antallet kalorier bør komme fra fett. Ifølge Volek og Phinney er 70 prosent enda bedre.

Dette betyr selvfølgelig bare sunt fett, nemlig mettet fett (det er ingen skrivefeil!), enumettet fett og omega-3 fett.

Flerumettede fettsyrer fra vegetabilske oljer bør derimot unngås eller reduseres til et minimum hvis mulig.

Flott er du? en. fete kjøttstykker, smult, kokosolje og olivenolje.

De to sistnevnte anbefales faktisk på det varmeste. Organismen kan også takle fett kjøtt og smult – en gang i uken. Men daglig?

Mye salt med lavkarbo

Det er også veldig viktig i lavkarbodietten å ikke glemme å tilsette salt, det er i hvert fall det som anbefales noen steder. Dette har følgende bakgrunn:

Et av hovedmålene med et lavkarbokosthold er kjent for å være reduksjon av insulinnivået.

Insulin har mange forskjellige funksjoner i kroppen. Den tar altså ikke bare seg av transporten av glukose inn i cellene.

Et høyt insulinnivå forbedrer også muskelveksten, siden aminosyrer fra mat når musklene raskere under påvirkning av insulin.

Insulin sørger også for at fett lagres og hemmer samtidig fettnedbrytningen, derfor er målet til mange slankere å holde insulinnivået så lavt som mulig.

Imidlertid er insulin også ansvarlig for reabsorpsjon av natrium i nyrene, noe som betyr at det forhindrer at for mye natrium – et essensielt mineral – skilles ut i urinen.

Hvis insulinnivåene konstant er veldig lave, så skilles det også hele tiden ut veldig store mengder natrium, og med natriumet også mye vann – en av grunnene til at nykommere på lavkarbodietten går ned så raskt i vekt kl. begynnelsen.

Så natriumnivået synker og mineralbalansen kommer ut av spill.

De vanlige bivirkningene av den forstyrrede mineralbalansen (men også av overgangen til ketose) er tretthet, hodepine, forstoppelse og svimmelhet.

For å komme rundt dette problemet må du rett og slett salte maten overdådig. Dette er imidlertid ikke ideelt for alle, belaster nyrene og kan fremme høyt blodtrykk hos personer som er følsomme for salt – for bare å nevne to av de mulige bivirkningene av en diett med høyt saltinnhold.

Løftet om lavkarbo – ikke noe spesielt!

Hvis du holder deg til alle lavkarbo-reglene som er nevnt (og flere), vil du bli velsignet med fallende kilo, et strålende utseende, ukuelig livsglede og stor sannsynlighet for å utrydde nesten enhver sykdom umiddelbart.

Også i idretten vil man oppnå slike toppprestasjoner at det nesten er umulig å komme seg av pallen.

Så du har alle fordelene som alle andre ernæringsformer også lover – uansett om den inneholder mange eller få karbohydrater.

Ja, selv den såkalte høykarbo/lav-fett-dietten – som består av akkurat det motsatte av lavkarbo-diett – fører tilsynelatende til mektige og friske mennesker med et balansert sinn og et perfekt utseende.

Så hvordan kom lavkarbo-forkjempere på ideen om at lavkarbo kan være sunnere enn karbohydratrike dietter? Hvorfor tror du karbohydrater er ondskapen personifisert?

Og det var der den store lavkarbo- eller keto-paven Atkins, som det sies, døde med 117 kilo og høyt blodtrykk, ganske overvektig og led av hjertesykdom.

Veldig lett:

Lavkarbo møter smaken av massene

Det er mye lettere for folk flest å tro (fordi lettere å implementere) at en diett med mye kjøtt, fisk, ost og fett er sunt enn en diett med mye grønnsaker, frukt, spirer og salater.

Den største utfordringen med et lavkarbokosthold er å unngå brød og søtsaker. Alt annet forblir imidlertid omtrent det samme, mens et sunt og overveiende vegetarisk kosthold krever mye mer endringer.

Lavkarbo sammenlignes med lite fett

Det finnes en rekke studier som viser at et lavkarbokosthold kan føre til større vekttap og bedre diabetesutfall enn en diett med lavt fettinnhold.

Forskjellen i vekttap er imidlertid vanligvis svært liten (bare 4 prosent mer vekttap med lavkarbo i en studie) og bare i de første månedene av dietten (etter et år er vekttapet i begge grupper det samme igjen Det finnes selvfølgelig også studier som viser det motsatte, nemlig at man kan gå bedre ned i vekt med lavfett enn med lavkarbo (f.eks. Cellemetabolisme/studie fra august 2015: Med lavfettdiett ble det daglig reduksjon på i underkant av 90 gram kroppsfett, med lavkarbodietten bare litt over 50 gram).

Men hvorfor er et lavkarbokosthold sammenlignet med et lavtfettkosthold og ikke for eksempel med et naturlig høykarbokosthold rikt på livsviktige stoffer?

I tillegg oppstår spørsmålet, hvordan var begge ernæringsformene strukturert? Lavkarbo alene sier ikke så mye, som vi så ovenfor.

Lavkarbo kan bety mellom 0 og 150 g karbohydrater. Lavkarbo sier ingenting om hvorvidt salater og grønnsaker også spises og ingenting om hvor mye av dem.

På samme måte kan lite fett bety alt. Hvis du for eksempel ser på en ernæringsplan fra German Society for Nutrition, som ikke inneholder mer enn de offisielt anbefalte 30 prosentene fettene, så mister du som helsekostelsker appetitten og med slike utsikter foretrekker du å ikke spise noe kl. alle.

Til frokost er det grovt brød (noe som ikke ville vært kritikkverdig), men med margarin og syltetøy, pluss i alle fall den eneste stråle av håp, nemlig et eple og 3 skiver knekkebrød som mellommåltid, før det blir litt mer fargerikt kl. lunsjtid med en grønnsaksrispanne. Men på kvelden starter det igjen med margarinbrød, som denne gangen kan toppes med mager ost og sylteagurk.

Alt dette er lite fett. Men ikke sunt.

Men hvorfor er ikke lavkarbodietten sammenlignet med en diett som faktisk er naturlig og rik på livsviktige stoffer med et overskudd av baser – som forresten ikke trenger å være fettfattig for å være sunn?

Lavkarbo med bivirkninger

Selv om du går ned mer i vekt med lavkarbo og diabetes blir raskere bedre, hva er nytten med alt dette hvis noen mennesker ikke føler seg bra i det hele tatt?

Det finnes også studier som viser at lavkarbo-utøvere lider av forstoppelse eller diaré, hodepine, dårlig ånde, muskelkramper og hudutslett mye oftere enn lavfettspisere.

Dette er dessverre ikke nevnt i studieabstraktet. Der leser du ofte bare om de positive sidene ved lavkarbo ernæring.

Det er også nå kjent at barn født av mødre som spiste under svangerskapet (inkludert ca. 450 g kjøtt per dag) har høyere risiko for å lide av overproduksjon av kortisol og høyt blodtrykk senere i livet.

Kronisk forhøyede kortisolnivåer kan gi mange symptomer, som B. Forstyrrelser i karbohydratmetabolismen (insulinresistens, type 2 diabetes), muskelsvakhet, bentap, menstruasjonsuregelmessigheter, potensproblemer, tynn hud og psykiske lidelser.

Lavkarbo klumper sammen alle karbohydrater, både gode og dårlige

Dyrestudier, der ren glukose administreres for å simulere en diett med høyt karbohydrat, brukes også av og til for å demonstrere de bedre effektene av en lavkarbodiett. Men hva har ren glukose å gjøre med et naturlig kosthold som inneholder karbohydrater? Ingenting.

Men det er her misforståelser ofte oppstår. Karbohydrater er ofte klumpet sammen. Selvfølgelig er isolert karbohydratmat dårlig og bør unngås. Isolerte karbohydrater finnes i hvitt melprodukter som bakevarer og pasta, i kaker, snacks og kjeks, i hvit ris, og i sukker og søtsaker med sukker eller andre høyt konsentrerte søtningsmidler.

Men hva taler mot moderate mengder fullkornsprodukter av høy kvalitet, poteter, pseudokorn osv., som spises som en del av et kosthold som også består av mye grønnsaker, salater, spirer, sunne oljer og fett og – avhengig av smak – nå og da med økologisk - Kan egg, fisk eller gressmatet kjøtt tilsettes? Akkurat, ingenting!

Hvis du vil ha flere detaljer om gode (sunne) og dårlige (usunne) karbohydrater, og du er interessert i en liste over gode og dårlige karbohydrater, kan du finne dem her: Graviditet Lavkarbo kan være sunt, men det kan også være skadelig

Til syvende og sist er det ikke en eneste studie som vil bevise at et lavkarbokosthold ville være bedre og sunnere enn et sunt, naturlig og overveiende vegetarisk kosthold rikt på livsviktige stoffer laget av regionale og sesongbaserte økologiske produkter.

Selvfølgelig kan et lavkarbokosthold også være sunt, rikt på livsviktige stoffer og overveiende vegetarisk (hvis det kan inneholde rundt 150 g karbohydrater) – som vi allerede har påpekt ovenfor.

Et konvensjonelt lavkarbo-/høyfettkosthold basert på animalske produkter og med et karbohydratinnhold på bare rundt 50 til 80 gram er imidlertid i de fleste tilfeller verken komplett eller rik på livsviktige stoffer eller spesielt naturlig – og absolutt ikke bærekraftig eller miljøvennlig. .

Fordi lavkarbo er en diett uten fremtid...

Lavkarbo – uten fremtid

Hvis hver voksen i verden skulle spise lavkarbo og spise 700 gram kjøtt om dagen, ville det bety 255 kilo kjøtt per person per år og 1,400 millioner tonn kjøtt for anslagsvis 5.5 milliarder voksne i verden – ikke medregnet lavkarbospisende barn og ungdom.

For tiden spises rundt 290 millioner tonn kjøtt over hele verden hvert år.

Så med lavkarbo vil vi ha en nesten 400 prosent økning i kjøttforbruk, en 400 prosent økning i dyrelidelser, og en 400 prosent økning i vann- og energiavfall og miljøforurensning forbundet med industriell dyrehold – akkurat hva kjøttet og meieriet har. industrien vil ha det, og det er grunnen til at det regelmessig "støtter" mange forskere med finansiering slik at de kraftig kan fremme mettet fett i form av kjøtt, melk og egg. Den nevnte lavkarboeksperten Jeff S. Volek er en av dem.

Hvor lenge tror du jorden tåler det?

Alle som spiser lavkarbo lever etter mottoet «After me the deluge». Lavkarbo er derfor en diett for folk uten forutseende, men absolutt ikke en diett med fremtid.

Siden du også kan bli slank og sunn med et normalt karbokosthold, altså et balansert kosthold som er så naturlig som mulig og rikt på livsviktige stoffer med overskudd av baser, finnes det ikke et eneste nyttig, altså overbevisende, argument for den ekstreme formen. lavkarbodiett kan føre til å velge lavkarbo fremfor en annen form for ernæring.