Kelly Turner
Det sies igjen og igjen at vitamin C kan forårsake nyrestein. Mange tør derfor ikke lenger ta vitamin C-tilskudd. Vi forklarer hva som egentlig forårsaker nyrestein og hva du kan gjøre for å forebygge nyrestein.
Vitamin C og risiko for nyrestein
En liten del av vitamin C metaboliseres til oksalsyre eller oksalat, som deretter skilles ut i urinen (oksalat er saltet av oksalsyre). Så når du tar vitamin C, øker mengden oksalat i urinen. Men jo mer oksalat i urinen, jo høyere er risikoen for nyrestein. Fordi mange nyresteiner består av kalsiumoksalat, sammensetningen av oksalat og kalsium. Så det sies at vitamin C kan forårsake nyrestein eller øke risikoen for nyrestein.
Denne antagelsen ble bekreftet for eksempel i 2013 av en svensk studie (JAMA Internal Medicine) som hevdet å ha funnet en sammenheng mellom vitamin C-inntak og dannelsen av nyrestein.
Studie: Vitamin C sies å doble risikoen for nyrestein
Mer enn 23,000 45 menn (79-11 år) deltok i studien og ble vitenskapelig overvåket over en periode på år. På slutten av studien ble det funnet at de mennene som ble tilsatt vitamin C hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle nyrestein. Til å begynne med høres det mye ut. I virkeligheten ser tallene slik ut:
- Av 22,448 405 menn som ikke tok noen kosttilskudd, utviklet 1.8 menn nyrestein. Det er prosent.
- Av 907 menn som tok vitamin C-tilskudd, utviklet 31 menn nyrestein. Det er 3.42 prosent.
Den nøyaktige dosen av vitamin C tatt av menn er spesielt interessant på dette tidspunktet. Studien slår fast at menn som tok færre enn 7 tabletter per uke hadde 66 prosent høyere risiko og bare de som tok mer enn 7 tabletter hadde dobbelt så stor risiko.
Det avhenger av vitamin C-dosen
Forskerne gir den estimerte vitamin C-dosen per tablett til 1000 mg, noe som betyr at bare de mennene som tok mer enn 1000 mg vitamin C daglig hadde dobbelt så høy risiko for nyrestein – en dose som vanligvis bare ble økt til tider risiko. av infeksjon eller sykdom, men sjelden permanent. Normalt tar du 200 til maksimalt 1000 mg vitamin C, ved sykdom noen ganger 3000 til 4000 mg per dag i noen dager.
Dessverre var en konsekvens av denne studien og den tilsvarende rapporteringen i media ("C-vitamin forårsaker nyrestein") at mange sluttet å ta vitamin C umiddelbart.
Lav risiko for nyrestein selv ved høye doser
Men hvis vi antar at 1.8 prosent av mennene uansett ville ha fått nyrestein, altså 16 menn (som i gruppen menn som aldri tok kosttilskudd), så ville den antatt økte risikoen for nyrestein fra vitamin C ha sunket til bare 15 vist av 907 menn, slik at ikke engang et veldig høyt C-vitamininntak er et spesielt problem med tanke på nyrestein.
Andre risikofaktorer er mye viktigere!
I tillegg er dette en ren observasjonsstudie som kun etablerer korrelasjoner (samtidige faktorer som også kan være tilstede samtidig ved en tilfeldighet eller av andre årsaker), men som ikke kan bevise noen årsakssammenhenger.
Det ble for eksempel ikke foretatt undersøkelser av om disse mennene kanskje ikke regelmessig har drukket for lite vann. Men det er akkurat en av de vanligste årsakene til nyrestein (sammen med en genetisk disposisjon). For jo mindre du drikker, desto større er risikoen for at salter (f.eks. oksalat) krystalliserer seg i urinen og ikke lenger kan holdes i oppløsning.
Heller ikke pH i urinen til disse mennene ble undersøkt. Men permanent sur urin (f.eks. på grunn av et usunt kosthold) indikerer høyere risiko for nyrestein.
Vitamin C har flere fordeler enn mulige ulemper
Likeledes gir ikke den svenske studien noen andre detaljer om mennenes helsetilstand etter endt studie. Det kan for eksempel være at C-vitamingruppen nå hadde et sunnere kardiovaskulært system enn den andre gruppen, et sterkere immunforsvar, mer balansert tarmflora, bedre tann- og beinhelse osv. osv.
Så det kunne ha vært at å ta vitamin C hadde så mange vidtrekkende fordeler at man kunne ha akseptert en virkelig minimalt økt risiko for nyrestein, selv om sistnevnte også kunne reduseres av de nevnte faktorene (drikk mer og spis sunt og/eller ta alkaliske sitrater for å unngå permanent sur urin pH).
Selv med høy dose er det ingen økt risiko for nyrestein
Det er også interessant at en tidligere (1996) og mye større studie om dette emnet kom med et helt annet resultat. På det tidspunktet besto deltakergruppen av mer enn 45,000 40 menn mellom 75 og 6 år som var under vitenskapelig observasjon av forskere fra Harvard School of Public Health (Harvard University Medical School) over en periode på år.
Konklusjonen av denne studien lyder: Resultatene våre viser ingen sammenheng mellom daglig inntak av vitamin C og risikoen for nyrestein – selv ikke når vitamin C tas i høye doser, med høye doser på 1500 mg og mer per dag var ment. .
Tre år senere (1999) ble det publisert en studie som ble utført over 14 år med mer enn 85,000 1500 kvinner: Resultatet var at kvinner som tok mer enn 250 mg vitamin C per dag ikke hadde høyere risiko for nyrestein enn kvinner som konsumerte mindre enn mg. Det nytter derfor ikke når det gjelder nyrestein å begrense C-vitamininntaket på noen måte, konkluderer forskerne.
Vitamin B6 reduserer risikoen for nyrestein
Et annet interessant funn fra denne studien fra 1999 var at å ta 40 mg vitamin B6 per dag reduserte risikoen for nyrestein med 34 prosent (sammenlignet med å ta bare 3 mg B6 per dag). Inntak av vitamin B6 kan derfor integreres meget godt i forebygging eller behandling av nyrestein.
Studie 2016: Risiko bare økt hos menn
I mars 2016 analyserte forskere data fra mer enn 156,000 40,000 kvinner og mer enn 5 1000 menn for å finne en sammenheng mellom vitamin C og mulig nyresteindannelse (). En slik sammenheng kunne ikke etableres for kvinner, selv om det ble tatt mer enn mg vitamin C per dag.
En 20 prosent økt risiko ble observert hos menn når de tok mer enn 1000 mg vitamin C per dag som kosttilskudd. Det ble ikke observert økt risiko for nyrestein ved lavere doser, spesielt når vitamin C ble tatt i form av mat.
I denne forbindelse er det viktig å huske at det kan være den syntetiske askorbinsyren som kan være ansvarlig for den lille økningen i nyresteinrisiko sett i noen studier og ikke det naturlige vitamin C.
Hvorfor vitamin C kunne beskytte mot nyrestein
Den påståtte risikoen for nyrestein fra vitamin C er derfor svært lav hvis det i det hele tatt finnes. I tillegg til en svak økning i oksalatutskillelsen, har vitamin C naturlig nok også andre effekter på organismen – og disse kan faktisk motvirke dannelsen av nyrestein.
Først og fremst en interessant rapport fra 1946 (11). Det kommer fra den kanadiske legen William James McCormick (1880-1968), som viet mange år til vitaminforskning, spesielt terapi med høye doser vitamin C:
"I mange tilfeller har jeg observert at uklar urin generelt er assosiert med lave nivåer av vitamin C. Så snart riktige mengder vitamin C er gitt igjen, forsvinner de krystallinske "utfellingene" umiddelbart og urinen blir klar igjen. Pasienten får en enkeltdose på 500 til 2000 mg, og med denne dosen renses urinen i løpet av få timer. Deretter går du til en vedlikeholdsdose på 100 til 300 mg per dag, som er nok til å holde urinen fri for avleiringer. Det ser derfor ut til at C-vitaminmangel er den avgjørende faktoren i dannelsen av nyrestein.»
Sitatet fra professor Dr. Emanuel Cheraskin ved University of Alabama i boken The Vitamin C Connection fra 1983:
«For selv om vitamin C øker dannelsen av oksalat, hemmer det også koblingen av oksalat med kalsium, slik at det ikke fører til økt dannelse av nyrestein. Vitamin C har også en vanndrivende effekt – og jo raskere urinen kan skilles ut, jo mindre sannsynlig er det at det dannes krystaller.”
(En effekt som selvsagt er spesielt merkbar dersom man sørger for regelmessig væskeinntak, dvs. drikker nok vann gjennom dagen).
Vitamin C øker ikke oksalatutskillelsen
I tillegg er den økte oksalatutskillelsen etter vitamin C-inntak (hvorfra man alltid konkluderer med økt risiko for nyrestein) for det første doseavhengig og for det andre kan ikke engang observeres hos hver person:
Levine et al. skrev i 1999 at økt oksalatutskillelse etter inntak av vitamin C kun kan observeres hos personer som lider av det som kalles hyperoksaluri, dvs. patologisk økt oksalatdannelse, og kun hvis disse personene inntar mer enn 1000 mg av vitaminet tar C Derfor iht. for forskerne på den tiden er det bedre å ta mindre enn 1000 mg vitamin C per dag i tilfelle hyperoksaluri. Om du lider av hyperoksaluri kan raskt avgjøres av en lege med en 24-timers urinprøve.
I mars 2003 skrev forskere i tidsskriftet Kidney International at etter oralt inntak av 1,000 til 2,000 mg vitamin C, økte urinoksalatnivået betydelig mer hos personer som var disponert for kalsiumoksalat nyrestein enn hos personer som ikke var det. Imidlertid hadde personer med disposisjon allerede høyere verdier på forhånd. Hos dem økte oksalsyreutskillelsen fra 31 til 50 mg etter å ha tatt 1000 mg vitamin C, hos friske mennesker steg den fra 25 til 39 mg.
Det er interessant her at oksalsyreverdien hos de disponerte pasientene ikke steg mye høyere dersom de fikk dobbel mengde vitamin C, altså 2000 mg (fra 34 til 48 mg) i stedet for 1000 mg.
En studie fra 2005 viste også at oksalatinnholdet i urinen til 60 prosent av deltakerne nesten ikke endret seg selv med det daglige inntaket av 2000 mg vitamin C. Det økte derfor betydelig hos bare 40 prosent av studiedeltakerne.
Normale nivåer av oksalsyre i urinen
Utskillelse av oksalsyre, som anses som normal, er oppgitt til å være opptil 32 mg innen 24 timer hos kvinner og opptil 43 mg innen 24 timer hos menn.
En verdi på 45 mg innen 24 timer bør ikke overskrides, ellers kan dette være en indikasjon på tilstedeværelse av nyrestein. Noen ganger er verdien også gitt i mmol. I dette tilfellet bør verdien ikke overstige 0.5 mmol per 24 timer.
Bare en liten del av oksalsyren kommer fra vitamin C
I diskusjonen om økningen i oksalsyrenivået gjennom inntak av vitamin C, nevnes det vanligvis ikke at oksalsyre er en normal komponent i mange hverdagsmat og luksusmat som kan øke oksalsyrenivået mye mer enn vitamin C.
Mat rik på oksalsyre inkluderer B. spinat, rødbeter, rabarbra og te (grønn, svart). For eksempel produseres 100 til 200 mg oksalat per 30 g spinat, som er mer enn et inntak på 1000 mg vitamin C.
Drikker du grønn te (fra 2-4 g te), øker oksalatnivået i urinen fra gjennomsnittlig 0.24 mmol til 0.32 mmol. Likevel, ifølge en studie publisert i Nutrients i 2019, har personer som drikker grønn te daglig ikke økt risiko for kalsiumoksalat nyrestein - igjen et tegn på at et enkelt stoff (i dette tilfellet oksalat) er langt fra alene for utviklingen sykdommer kan være ansvarlige.
Hvordan redusere risikoen for nyrestein ved hyperoksaluri
Det er veldig viktig i denne diskusjonen at en økt utskillelse av oksalsyre via urinen ikke betyr at man nå også får nyrestein, noe man dessverre alltid konkluderer med. Mange faktorer bidrar til utviklingen av en nyrestein, hvorav et kronisk forhøyet oksalsyrenivå bare er en.
Selv personer med primær hyperoksaluri, der leveren stadig produserer for mye oksalsyre på grunn av en enzymdefekt, kan redusere risikoen for nyrestein, f.eks. ), prøver å ta vitamin B2 som beskrevet ovenfor, ta vare på en god magnesiumtilførsel og ta probiotika.
Når det gjelder probiotika er det kjent at det finnes probiotiske bakterier som har oksalsyrenedbrytende egenskaper, f.eks B. Enterococcus faecalis, og antagelig også laktobakterier (melkesyrebakterier). Rehabilitering av kroppens eget mikrobiom (tarmflora, skjedeflora, munnflora etc.) med egnet probiotika er også en del av helhetsterapikonseptet.
Inntak av basesitrater (0.1 til 0.15 g per kilo kroppsvekt) anbefales da de kan forhindre dannelse av kalsiumoksalater og dermed dannelse av nyrestein.
Risikoen for nyrestein kan bare øke hvis det er magnesiummangel
Det som vanligvis ikke vurderes i sammenheng mellom vitamin C og risiko for nyrestein er magnesiumstatusen til den respektive personen.
Allerede i 1985 skrev forskere i International Journal of Vitamin and Nutrition Research etter en tilsvarende studie med marsvin at magnesiummangel – uavhengig av om vitamin C tas i høye eller lave doser – kan føre til økt kalsiumlagring i nyrene. .
Fra en enda eldre publikasjon (1964) er det kjent at 420 mg magnesiumoksid per dag kan være svært gunstig for pasienter som regelmessig utvikler nyrestein, da det hindrer dannelsen av kalsiumoksalatstein. Men hvis magnesiumoksid, som anses å være dårlig biotilgjengelig, allerede har en så god forebyggende effekt, så kan dette også oppnås med andre magnesiumforbindelser (eventuelt også i lavere doser), ifølge den tilsvarende rapporten.
Nyere publikasjoner (2005 i Magnesium Research) viste at administrering av magnesium alene ikke kan forhindre dannelse av nye nyresteiner som inneholder kalsiumoksalat hos alle pasienter, men at tilleggsadministrasjon av andre tiltak, f.eks. B. til sitrater, er en viktig terapikomponent. , selvfølgelig, spesielt for de pasientene som har magnesiummangel.
Magnesium er derfor viktig for nyrestein uansett om du tar vitamin C eller ikke. Du bør diskutere den nøyaktige dosen av magnesium som er riktig for deg (vanligvis 300 til 400 mg) med legen din eller naturlege, siden denne bør tilpasses kostholdet ditt, dessuten, jo mer kalsiumrik kost, jo mer magnesium kreves for å oppnå det ideelle forholdet 1:1 til 2:1 (kalsium:magnesium).
