John Myers
Stress kan gjøre deg syk og føre til mange forskjellige symptomer, men spesielt til fordøyelsesproblemer som flatulens, diaré eller symptomer som ligner irritabel tarm. Ulike studier viser at svært spesifikke probiotika hjelper organismen til å takle stress bedre.
Probiotika for stress
Probiotika er en kombinasjon av forskjellige bakteriestammer, som vanligvis tas i form av kapsler eller pulver. De er ment å bygge sunn tarmflora. For bare med sunn tarmflora kan folk holde seg friske. På den annen side kan ubalanse i tarmfloraen føre til en lang rekke svært forskjellige sykdommer.
Probiotika regulerer derfor ikke bare tarmhelsen og forbedrer dermed fordøyelsesproblemer, men har mange flere gunstige effekter på den generelle menneskelige helsen. For eksempel vet vi at probiotika kan senke høyt kolesterol og høyt blodtrykk, hjelpe mot tannkjøtt- og hudproblemer, beskytte mot influensa og styrke immunforsvaret. Det er også vist at probiotika og tilstanden til tarmfloraen kan påvirke den menneskelige psyken.
Probiotika påvirker psyken
Bakteriesammensetningen i tarmen påvirker helt klart mental helse. Tarmfloraen i seg selv styrer spiseatferden fordi tarmbakteriene våre forteller oss veldig subtilt hva vi bør spise. Vi tror vi har en appetitt på dette eller hint. I virkeligheten er det appetitten til våre tarmbakterier vi oppfatter som vår egen.
Ja, mest sannsynlig er tarmfloraen – hvis den er forstyrret – til og med involvert i utviklingen av autisme, ADHD, Alzheimers og depresjon. Ulike studier de siste årene har også vist hvordan tilstanden til tarmfloraen påvirker personlig mottakelighet for stress. Ved å ta enkelte probiotiske bakterier kan du lindre stressrelaterte symptomer og sørge for at stress ikke lenger betyr så mye og ikke lenger viser seg så sterkt i fysiske symptomer.
Probiotika hjelper mot eksamensstress
I mai 2016 viste en japansk studie av medisinstudenter som var i ferd med å ta sin avsluttende eksamen i medisin hvor godt probiotika kan kontrollere fysiske stressreaksjoner.
Studentene tok et probiotisk tilskudd under forberedelsesfasen til eksamen – og fant ut at deres eksamensstress og de tilhørende stresssymptomene kunne reduseres betydelig som et resultat.
Bakteriestammen Lactobacillus casei kan redusere mange symptomer på stress, spesielt de som påvirker fordøyelsessystemet, forklarer studieforfatter Dr. Kouji Miyazaki, direktør for matforskningsavdelingen ved Yakult Central Institute, Tokyo, Japan.
Studien ble publisert i tidsskriftet Applied and Environmental Microbiology – et tidsskrift fra American Society for Microbiology.
Åtte uker før eksamen tok en gruppe studenter (23 personer) et probiotika (som inneholdt L. casei). Den andre gruppen (24 studenter) fikk placebo. Med ukentlige mellomrom så en på hvordan stresssymptomene til elevene endret seg. Ble magesmerter og ubehag bedre? Endret angst og nervøsitet seg?
I tillegg ble forsøkspersonenes stresshormonnivå (spyttkortisol) og aktiviteten til 179 gener knyttet til stressreaksjoner undersøkt. Det viste seg at å ta probiotika daglig i utgangspunktet var i stand til å redusere fordøyelsesproblemer og magesmerter.
Probiotika reduserer nivået av stresshormoner
I tillegg følte studentene som fikk probiotikumet mindre stress og kortisolnivået sank. Aktivitetsnivået til stressgenene endret seg også. I placebogruppen skjøt dette i været da testen nærmet seg. I probiotikagruppen økte den derimot bare moderat.
Når det gjelder sammensetningen av tarmfloraen, kunne forskerne fastslå at andelen av de såkalte Bacteroidetes-bakteriene før testene kun økte signifikant i placebogruppen. Denne familien av tarmbakterier er direkte relatert til stress. Jo mer stress en person har, jo flere Bacteroidetes-bakterier er plassert i tarmfloraen.
I probiotikagruppen viste tarmfloraen til studentene derimot større mangfold og en mer balansert tarmbakteriepopulasjon.
Probiotika helbreder tarm-hjerne-aksen
Ikke bare stress, men også angst kan behandles med probiotika fordi de regulerer den såkalte tarm-hjerne-aksen på en slik måte at stress og angst kan reduseres. "Tarm-hjerne-aksen" refererer til forbindelsen mellom tarmen og hjernen. Dette skjer som følger:
Flertallet av en persons nerveceller er lokalisert i tarmen – opptil 70 prosent ifølge noen kilder. Man snakker derfor også om det såkalte enteriske nervesystemet eller abdominalhjernen. Magehjernen er nå nært knyttet til hodehjernen. Det er en konstant dialog mellom de to – en informasjonsutveksling som fungerer i begge retninger.
Dette betyr at hjernen og tarmen kontrollerer og påvirker hverandre. Ved forstyrrelser i tarmen lider hjernen og humøret – ved psykisk stress og emosjonell spenning lider tarmene.
Hvordan stress skader tarmen – og hvordan tarmen gjør den mer utsatt for stress
Forstyrrelser i tarmen kan skyldes infeksjoner, antibiotikabehandling, men også stress. Disse lidelsene kommer i utgangspunktet til uttrykk i en ugunstig endring i tarmfloraen.
Bakteriene som ikke er bra for folk har en betennelseseffekt og som fører til økt permeabilitet i tarmslimhinnen formerer seg mer og mer. Den permeable tarmslimhinnen og de kroniske betennelsesprosessene fører nå til at magehjernen overfører tilsvarende eksiterte signaler til hjernen.
Resultatet er at du reagerer mye sterkere på stress, blir mye mer følsom og plutselig lider av angst og depresjon. Probiotika kan bidra til å snu denne utviklingen og la tarmfloraen komme seg.
Probiotika lindrer angst og depresjon
I løpet av de siste 15 årene har det blitt gjort mange studier på dette emnet – og de mulige virkningsmekanismene som probiotika hjelper til med å lindre angst og depresjon via deres innflytelse på tarmen er allerede kjent:
- Probiotika forsyner tarmfloraen med sunne bakteriestammer og muliggjør dermed en harmonisk tarm-hjerne-dialog igjen.
- Probiotika fortrenger de pro-inflammatoriske og tarmskadelige bakteriene som ofte skiller ut giftige stoffer som er kjent for å forårsake angst og depresjon.
- Probiotika reduserer nivåer av pro-inflammatoriske cytokiner - og høye cytokinnivåer er kjent for å korrelere med depresjon.
- Probiotika kommuniserer direkte med sentralnervesystemet, noe som resulterer i en positiv endring i nevrotransmitternivået i hjernen. Nevrotransmittere som serotonin og dopamin er nå ansvarlige for godt humør.
Nå kan probiotika bestå av mange forskjellige bakteriestammer - og ikke alle fungerer like godt mot stress, depresjon, angst og andre følelsesmessige tilstander.
Hvilke probiotika hjelper mot stress?
I studien ovenfor ble bakteriestammen L. casei brukt. Det finnes betydelig flere studier på den stressavlastende effekten av de to bakteriestammene Lactobacillus helveticus og Bifidobacterium longum. De har begge evnen til å virke betennelsesdempende på tarmslimhinneceller.
L. helveticus kan også beskytte tarmfloraen mot invasjon av skadelige bakterier. Og begge stammene reduserer igjen permeabiliteten til tarmveggen på grunn av deres såkalte barrierefunksjon.
Kombinasjonen av alle disse effektene fører til en reduksjon i stressrelatert betennelse og nervebetennelse i tarmslimhinnen og deretter til mange andre forbedringer i helsen – både på fysisk og psykisk nivå.
Antistressstudier med probiotika
I en dobbeltblind, placebokontrollert, randomisert studie tok 75 frivillige som led av stresssymptomer kombinasjonen av de to nevnte probiotika (L. helveticus og B. longum) eller et placeboprodukt.
Etter tre uker var de stressrelaterte fordøyelsesproblemene (kvalme, magesmerter) redusert med 49 prosent sammenlignet med placebogruppen. Nervøse hjertesymptomer som takykardi hadde også blitt bedre i probiotikagruppen.
En annen klinisk studie (Messaoudi et al., Frankrike) undersøkte også påvirkningen av denne spesielle probiotiske kombinasjonen på stress, angst og også på depresjon hos 55 stressede mennesker. Ikke bare ble de stressrelaterte fysiske symptomene bedre, men også depresjonen, angsten og følelsen av sinne. Stressreduksjonen kunne også demonstreres spesifikt basert på kortisolnivåene (stresshormonnivåene), som hadde falt betydelig i den probiotiske gruppen.
Probiotika spiller en nøkkelrolle i utvinning av mental helse
En publikasjon av Ait-Belgnaoui et al. undersøkte effekten av den nevnte probiotikakombinasjonen på hjernen mer detaljert og bekreftet at påvirkningen av probiotika klart kan bestemmes på hjernenivå.9 Det ble her vist at probiotika kunne forbedre stressrelatert unormal nevronal plastisitet. Nevronal plastisitet beskriver nervecellenes evne til å endre og tilpasse seg. En for sterk og hyppig endring observeres under stress, en tilstand som probiotika ser ut til å kunne regulere igjen.
Alle disse studiene bekrefter at spesielle probiotika er i stand til å ha en ekstremt positiv effekt på tarm-hjerne-aksen. Dermed spiller probiotika eller sunn tarmflora en nøkkelrolle i utvinningen fra humørsvingninger og psykiske svekkelser av alle slag.
Probiotika beskytter det limbiske systemet
Probiotika ser ut til å ha en spesielt beroligende effekt på områder av hjernen forbundet med stress, angst og depresjon, så de kan bidra til å forhindre at stresshormoner frigjøres.
Det har til og med blitt observert at probiotika kan redusere stressrelatert apoptose (programmert celledød) i det limbiske systemet, et område i hjernen hvor f.eks. følelser behandles.
Probiotika omtales derfor allerede av enkelte forskere som såkalt psykobiotika (Dinan et al.) – basert på begrepet «psykotropisk», som betyr et stoff som påvirker psyken.
