Micah Stanley
Probiotika har en veldig positiv effekt på helsen – men bare hvis du bruker preparater av høy kvalitet og vet hva du skal passe på når du tar og bruker dem.
Probiotika – Riktig påføring og inntak
Vi bruker begrepet probiotika for å beskrive preparater som inneholder aktive eller inaktive probiotiske (tarmvennlige) bakteriestammer. Probiotika brukes vanligvis for å påvirke forstyrret tarmflora på en slik måte at de kan regenerere og følgelig forbedre den generelle helsen. For jo sunnere tarmene er og jo mer balansert tarmfloraen er, jo sterkere immunforsvar og sunnere er personen.
Siden tilstanden til tarmfloraen påvirker enhver akutt eller kronisk sykdom, inkludert fedme, kan probiotika brukes til nesten alle plager og fysiske problemer.
Det er imidlertid ofte ikke kjent hva man skal passe på når man tar probiotika på riktig måte, når disse produktene best tas og hvilket probiotika som passer til hvilket formål.
Er probiotika i kapsler eller i flytende form?
Probiotika i kapsler består vanligvis utelukkende av probiotiske bakteriestammer. Et prebiotisk stoff tilsettes ofte i små mengder, f.eks. B. Inulin. Prebiotisk betyr "næring av tarmfloraen". Et prebiotikum består av mat for de probiotiske stammene og gis til probiotiske preparater som "proviant" for tarmbakteriene.
Hvis et probiotikum også inneholder prebiotiske elementer, så snakker man ikke lenger om et probiotikum, men om et symbiotikum. For ikke å skape forvirring bruker de fleste produsenter fortsatt begrepet probiotisk.
Flytende probiotika som B. Combi Flora Fluid kan også inneholde fermenterte frukt-, urte- eller medisinske planteekstrakter i tillegg til bakterier, og avhengig av produktet, medisinske soppekstrakter, OPC, prebiotika eller andre aktive stoffer. Alle disse stoffene skal være med på å påvirke miljøet i tarmen slik at de nyttige tarmbakteriene trives der og samtidig avskrekke de skadelige bakteriene og soppene.
Meget gode resultater kan oppnås ved å kombinere et kapselprobiotikum med et flytende probiotikum.
Probiotisk mat
Noen ganger blir fermentert mat også referert til som probiotika, for eksempel surkål eller melkesyrefermentert juice. Men siden det aldri er mulig å si hvilke bakterier som faktisk er tilstede og i hvilken grad, kan disse matvarene enkelt integreres i kostholdet, kan det ikke gis konkrete utsagn om effekten på spesifikke helseproblemer.
Spesielt yoghurt og andre fermenterte melkeprodukter anses ofte som verdifulle probiotika. Hvis disse matvarene skal ha en positiv effekt på helsen, er det i stor grad på grunn av deres probiotiske kulturer, som imidlertid kan konsumeres helt uten meieriprodukter (og deres helserisiko) (se ovenfor).
Yoghurt inneholder også bare noen få probiotiske stammer – og hvis du er uheldig bare små mengder. Siden det også er indikasjoner på at effekten av yoghurt på helsen er overvurdert, er ikke økt forbruk av yoghurt en løsning dersom du ønsker å spesifikt bygge opp tarmfloraen eller bidra til dens regenerering.
Fermentert mat inkluderer selvfølgelig også kefir & co, som du finner passende informasjon om i forrige lenke. Men hvis du ønsker å iverksette konkrete tiltak mot dysbiose (en forstyrrelse i tarmfloraen), beskytte deg mot sykdommer, styrke immunforsvaret og forbedre den generelle helsen, så høykvalitets og høydose probiotika i kapselform eller i flytende form gi mer mening.
Hva bør du se etter når du kjøper probiotika?
Når du kjøper probiotika, kan du være oppmerksom på følgende punkter:
Antall bakteriestammer som finnes – jo flere, jo bedre
Mange probiotika på markedet inneholder bare noen få stammer av probiotiske bakterier, noen så lite som en eller to til tre. Imidlertid består menneskets tarmflora av 200 til 400 forskjellige stammer. Det er derfor tilrådelig å ta probiotika som har et bredest mulig utvalg av gunstige tarmbakteriestammer.
Siden det nå også finnes forskningsresultater for ulike stammer som påviser svært spesifikke effekter av disse stammene, jo større effektspekteret er, desto mer fordelaktige bakteriestammer finnes i det respektive preparatet.
- For eksempel vet vi at Lactobacillus reuteri kan redusere tannplakk og lindre gingivitt, så det har en positiv effekt på munn- og tannhelsen. Hvis det er problemer med et forhøyet kolesterolnivå, så støtter L. reuteri reguleringen av det samme. Barn som tok denne bakteriestammen viste redusert risiko for allergi.
- Lactobacillus helveticus, derimot, tar seg av beinhelsen. Stammen fremmer absorpsjon av mineraler og også dannelsen av osteoblaster (celler som bygger beinsubstans) – som vi har beskrevet i detalj her: L. helveticus
- De tre stammene L. gasseri, L. plantarum og L. rhamnosus hjelper derimot personer som er overvektige til lettere å nå normalvekt uten å bli overkjørt av jojo-effekten.
- L. rhamnosus er også kjent for å ha terapeutiske effekter på vaginale soppinfeksjoner, mens L. plantarum kan brukes på Helicobacter pylori (magekim) infeksjoner.
Du kan allerede se fra dette lille utvalget av forskjellige effekter at et probiotika fra mange forskjellige stammer er mye mer nyttig og derfor er å foretrekke fremfor preparater med et lite antall bakteriestammer.
Combi Flora SymBIO-kapsler inneholder for eksempel 13 forskjellige probiotiske bakteriestammer, inkludert nesten alle de som nettopp er oppført. I tillegg inneholder preparatet gjærstammen Saccharomyces boulardii, som kan stoppe akutt diaré og også forebygge antibiotikarelatert diaré.
Combi Flora Fluid (et flytende probiotikum) forsyner til og med 24 probiotiske bakteriestammer (men ikke S. boulardii, så det er spesielt egnet for inntak etter antibiotikabehandling eller kan også tas i kombinasjon med Combi Flora kapsler).
Aktive bakterier
Ved kjøp av probiotika må du også passe på at preparatet inneholder aktive, altså levende og ikke inaktiverte bakterier.
Ingen overflødige tilsetningsstoffer
Selvfølgelig skal probiotiske preparater være fri for sukker, søtningsmidler, smaksstoffer, slippmidler som f.eks. B. magnesiumstearat (også kalt magnesiumsalter av fettsyrer), og andre unødvendige tilsetningsstoffer.
Bedre ingen mage-resistente kapsler
Produsenter annonserer ofte at deres probiotika er enterisk belagt. Dette høres bra ut til å begynne med fordi det betyr at en større mengde av bakteriene den inneholder kommer inn i tarmen. Men fordi dette omgår magens naturlige kontroll og beskyttende mekanismer, er det mer sannsynlig at probiotika i enterisk belagte kapsler har uønskede bivirkninger enn vanlige kapsler.
Hvordan oppbevarer du probiotika?
Mens noen probiotiske stammer ikke er varmefølsomme, vil vi anbefale å oppbevare probiotika i kjøleskapet.
Rett tid å ta det
Den er ideell å ta på tom mage, da de probiotiske bakteriene da passerer spesielt raskt gjennom magen og derfor ikke kommer like intensivt i kontakt med magesyre og fordøyelsesenzymer. Etter bare en halvtime – så sies det at nesten alle bakterier (90 prosent) har kommet til tarmen med denne inntaksvarianten.
pH i magen varierer også i løpet av dagen. Den er spesielt høy (dvs. mindre sur) om morgenen før frokost, under måltider og om kvelden før sengetid. Den er lav (dvs. surere) etter måltider.
Hvis du tar probiotika til måltider, bør de inneholde litt fett (1 prosent er nok), men ikke høyt på fett og ikke rikt på protein, siden slike måltider forårsaker frigjøring av mye magesyre og store mengder fordøyelsesenzymer , som igjen kan angripe de probiotiske bakteriene og redusere mengden av dem.
En studie fra 2011 bekreftet disse utsagnene. Den undersøkte ulike inntakstider. Det ble funnet at de fleste probiotiske stammer ankom tarmen intakte når de ble tatt enten rett før måltider (opptil 30 minutter før) eller tatt direkte med måltider. På den annen side kom det færrest probiotiske bakterier til tarmen når de ble tatt en halvtime etter måltider.
Oppsummert gjelder følgende for riktig inntak av probiotika
- Ta probiotika enten før frokost (ikke mer enn 30 minutter før), med frokost, eller med et annet måltid som ikke er for mye fett og ikke for mye protein.
- Siden probiotika også har en positiv effekt på søvnkvaliteten, kan du også ta probiotika før du legger deg dersom du lider av søvnløshet.
- Hvis du aldri har tatt probiotika før, start med en liten dose og øk gradvis til produsentens anbefalte dose. Du kan også dele den daglige dosen i flere inntak. På denne måten unngår du at mulige bivirkninger (oppblåsthet eller lignende) utvikler seg. Samtidig vil du kunne finne den doseringen du tåler best.
- Med mindre du nettopp har kjøpt et enterisk belagt kapselpreparat, kan du åpne kapslene og dele opp den inneholdte dosen hvis dosen i en kapsel er for mye for deg eller hvis du ikke kan svelge kapslene godt.
- Hvis du har et preparat med enterisk belagte kapsler, men kapslene er for store og du ikke kan svelge dem, bør du først spørre produsenten/leverandøren om det er fornuftig å åpne kapslene og kun ta innholdet. Hvis den inneholder bakteriestammer som er følsomme for magesaft, er det selvsagt bedre å svelge kapslene hele eller – hvis det ikke er mulig – å gi bort preparatet og kjøpe noe mer passende for deg selv.
- Hvis du har et enterisk belagt kapselprodukt, kan du ta det når som helst.
- Hvis du vil kombinere kapsler og et flytende probiotikum, kan du ta det flytende probiotikumet opptil 30 minutter før du spiser og kapslene med å spise.
Riktig inntak av probiotika i en kolonrensing
Probiotika er – sammen med psylliumskallpulver og en mineralleire (bentonitt eller zeolitt) – en av de tre grunnleggende komponentene i naturlig tarmrensing. For en naturlig tarmrensing, ta blandingen av psylliumskallpulver og mineraljord med mye vann 30 til 60 minutter før et måltid. Ta probiotika rett før måltidet. Her finner du detaljer om hvordan du skal utføre en kolonrens på riktig måte.
