John Myers
Når annonsen lover iskrem «fra egen produksjon» forventer man ofte flere ferske matingredienser og færre tilsetningsstoffer som stabilisatorer, emulgatorer, smaksstoffer. Men det trenger ikke være tilfelle.
Det vesentlige i korte trekk:
- Begreper som «fra egen produksjon» og «hjemmelaget» er ikke bindende for iskrem. Isbarer kan annonsere med det og fortsatt blande ferdig pulver eller berike en levert basisis.
- Dessverre, hvis du verdsetter kvalitet, må du spørre.
- Enten selvlaget eller industrielt produsert: Retningslinjene for is spesifiserer minimumskrav for visse betegnelser som "fruktis", "fløteis" eller "vaniljeis", men disse er ikke juridisk bindende.
Når temperaturene stiger og svetteperler står på pannen, er det høysesong for isbarene. Alle som verdsetter kvalitet foretrekker ofte istilbud som annonseres med informasjon som «egen produksjon» eller «hjemmelaget». Forventningen: færre tilsetningsstoffer som stabilisatorer, emulgatorer eller smakstilsetninger og flere ferske matingredienser enn med ferdigpakket iskrem fra supermarkedet. Men det trenger ikke være tilfelle.
Annonsereferanser som "egen produksjon" er ikke lovregulert
Det er ingen juridisk definisjon av "hjemmelaget" eller "hjemmelaget" reklame. Det som fremstår som "hjemmelaget" kan være av svært forskjellig kvalitet. Mulighetene spenner fra å blande et ferdig pulver til å berike en klar-til-bruk grunnleggende iskremmasse med tilleggsingredienser som frukt, nøtter eller sjokolade til håndverksmessig produksjon av iskrem fra de nødvendige ingrediensene.
Hvis det står «egen produksjon», betyr det ikke automatisk at isbaren er laget fersk av melk, fløte, sukker, frukt og krydder.
I Hessen spurte det lokale forbrukerrådgivningssenteret de ansvarlige matinspektørene. Svaret: Der er det tilstrekkelig å blande ispulver på stedet for annonsering med «egen produksjon» eller «hjemmelaget». I tillegg til en nøyaktig betegnelse av typen iskrem, er det kun nødvendig med henvisning til allergener og individuelle tilsetningsstoffer, for eksempel "med farge" for merkingen på iskrembeholderen.
Vi krever åpenhet i referanser til iskremproduksjon
Kunden kan ikke si om iskremen som tilbys virkelig er nylaget i isbaren eller er produsert i et annet selskap. Hvis isbareiere allerede har iskremserien ferdig tilberedt, tappet på flaske og dekorert med passende mat på overflaten avhengig av type, ser denne iskremen ut som den er nylaget på stedet. Hvis de i tillegg annonserer med informasjon som «fra egen produksjon», bekrefter de dette inntrykket og lurer etter vår mening kundene.
Utsagn som «hjemmelaget» eller «fra egen produksjon» bør derfor defineres ved lov slik at kjøpere tydelig kan gjenkjenne forskjeller i håndverksproduksjon. Iselskere bør også kunne finne ut om ingrediensene, inkludert alle tilsetningsstoffer.
Setter du pris på original smak, naturlige ingredienser og fersk produksjon, må du spørre hvor isen kommer fra og hvilke ingredienser som er i den.
Disse begrepene gir i det minste en første orientering
Enten selvlaget eller industrielt produsert: Retningslinjene for iskrem i den tyske matvarekoden spesifiserer minimumskrav for visse betegnelser:
- Fløteis inneholder minst 50 prosent melk og minst 270 g hele egg eller 90 g eggeplomme per liter melk og ingen ekstra vann.
- Fløteis inneholder minst 18 prosent melkefett fra fløten (fløten) som brukes i produksjonen.
- Melkeis inneholder minst 70 prosent melk.
- Iskrem inneholder minst 10 prosent fett fra melk.
- Fruktis må inneholde minst 20 prosent frukt.
- Fruktis inneholder minst 8 prosent av fettet som kommer fra melk og en tydelig fruktsmak.
- «(frukt)sorbet» må ikke inneholde melk eller melkekomponenter. Fruktinnholdet er vanligvis minst 25 prosent (bortsett fra sitrusfrukter, andre veldig sure frukter eller frukter med en veldig intens smak eller en tett tekstur som mango, pasjonsfrukt eller guava).
Hvis det derimot bare står på emballasjen "iskrem" , kan produktet også inneholde vegetabilsk fett, for det meste kokosfett. Dette er billigere for produsentene og av lavere kvalitet enn melkefett.
De veiledende prinsippene tar også for seg enkelte typer iskrem. For eksempel en produsent som legger sjokoladebiter på emballasjen til deres "sjokolade is" bør inkludere sjokolade, ikke bare kakao, i iskremmassen. Dette gjelder også "vanilje iskrem" som produsenten hevder "vanilje" eller viser vaniljeblomster eller -belger på pakken. Her skal smaken utelukkende komme fra malte vaniljebønner, vaniljeekstrakt og/eller naturlig vaniljesmak. "Vanilje-smakskrem," derimot, indikerer bruken av kunstig vanillin.
Med alt dette er det imidlertid viktig å vite at disse veiledende prinsippene er frivillige mål. En markedssjekk av mattrygghetsprosjektet i 2018 viste at ikke alle produsenter overholder disse minimumsstandardene. Når det gjelder sjokolade, vanilje og jordbær, fant forbrukerforkjempere en rekke produkter som ikke oppfylte retningslinjene for iskrem.
Skal du være helt sikker på hva isen inneholder, må du studere de små trykte ingredienslistene i supermarkedet. I isbaren derimot, skal det i tillegg til en passende betegnelse kun være en henvisning til allergener og individuelle tilsetningsstoffer, for eksempel «med farge» på iskrembeholderen. Det er ingen plikt til å gi opplysninger om ingredienser.
