Soya og skjoldbruskkjertelen

Soyaprodukter gir variasjon på menyen. Imidlertid, som knapt noen annen mat, må soyabønner kritiseres, om ikke miskrediteres. Så hun burde u. inneholder de farlig-klingende goitrogenene og er derfor ikke bra for skjoldbruskkjertelen. Goitrogener er stoffer som kan påvirke skjoldbruskkjertelens funksjon. Det har imidlertid vært kjent i en årrekke at soyaprodukter – hvis du tar hensyn til to små ting som faktisk tas for gitt – ikke kan skade skjoldbruskkjertelen.

Soya og goitrogens

Soyaprodukter er ekstremt allsidige fordi nesten alt kan lages av soyabønner: soyamelk, soyakrem, soyais, soyaburgere, hakket soyakjøtt, soyaschnitzel, soyapølser og mye mer. Likevel har soyaprodukter på ingen måte bare venner. Tvert imot, det er en kritisk artikkel på hvert hjørne av Internett. Betydelig nok er det alltid det samme som sirkulerer gjennom Internett – med alltid de samme noen ganger eldgamle, noen ganger tvilsomme kilder.

Soyabønner blir for eksempel anklaget for å inneholde såkalte goitrogener eller ha en goitrogen effekt. Bokstavelig oversatt betyr "goitrogen" "goitrous". Soyaprodukter sies å ha en negativ effekt på skjoldbruskkjertelen og føre til en underfunksjon av samme, ja, de sies til og med å kunne forårsake kreft i skjoldbruskkjertelen.

Soya – bare problematisk hvis den konsumeres i overkant

I anti-soyaboken til Kaayla T. Daniel (Soy – The Whole Truth) finner du flere attester fra personer som hadde inntatt soyaprodukter og angivelig utviklet skjoldbruskkjertelproblemer etter noen uker eller måneder. Ingen av disse personene konsumerte normale mengder soyaprodukter. I hver feltrapport, derimot, finner du passasjer som dette:

"...Så jeg spiste tofu daglig, drakk anstendige mengder soyamelk, nappet soyanøtter i stedet for vanlig snacks, og sørget for at kosttilskuddene mine inneholdt isoflavoner."
Eller «...det siste året har jeg spist tonnevis av tofu, edamame, soyakjøtterstatninger, soyaost, soyasmør, soyakrem, soyakremost, soyayoghurt og spesielt soyamelk – gjerne med sjokoladesmak. I løpet av de siste tre til seks månedene har jeg drukket tre til seks kopper (= 750 til 1500 ml) soyamelk daglig..."
En 17-åring har også sitt å si, som ble diagnostisert med kreft i skjoldbruskkjertelen i den unge alderen. Hun rapporterer at hun ikke ble ammet som baby, men ble matet med soyaerstatning. Hun skriver også at hun drakk flere flasker soyasaus i uken som barn (ikke soyamelk!) – og gjorde det i årevis («Ja, jeg var et merkelig barn», heter det i rapporten hennes). I tillegg var hun vegetarianer før hun kom i puberteten, og derfor utgjorde soyaprodukter en stor del av kostholdet hennes fordi hun ønsket å gi kroppen nok protein.
Hva er klart fra alle disse rapportene? Disse menneskene er ekstreme unntak. De spiste helt unormale mengder soyaprodukter.

Dessuten, hvor mange ungdommer er det som har kreft og IKKE har spist soya? Og omvendt, hvor mange barn, ungdom og voksne er det som spiser soyaprodukter (i normale mengder!) og er friske? Så det hjelper ikke årsaken å liste opp enkelttilfeller som spiser så rart at deres opplevelser ikke kan ekstrapoleres til normale mennesker – med mindre du også er utsatt for overdreven soyaspising.

Stoffer i soyabønner med goitrogene effekter: isoflavoner

De goitrogene stoffene i soyabønner er ingen ringere enn isoflavoner, dvs. de sekundære plantestoffene som er hyllet andre steder for de positive helseeffektene av soyabønner.

Forøvrig tilhører isoflavoner den store gruppen av flavonoider. Du har sikkert allerede hørt om disse stoffene – og sannsynligvis bare de aller beste. Fordi flavonoider er de planteforbindelsene som anses som gode antioksidanter, avgiftningsmidler, kreftbekjempere og antiinflammatoriske midler.

Bortsett fra isoflavonene i soyabønnen, inkluderer flavonoidene også antocyaninene (blå, fiolette og mørkerøde plantepigmenter i bær, blomster, auberginer osv.) og det berømte epigallokatekin gallat (EGCG) i grønn te. Sistnevnte er ua Brukes til å forebygge kreft, støtte avgiftning og hemme Alzheimers og Parkinsons sykdom.

Og nå er akkurat disse stoffene plutselig skadelige? Ja, det er de – hvis du tar stoffene i isolert og høykonsentrert form daglig og permanent. For det er ikke det disse stoffene er laget for.

Derfor finnes det også studier på EGCG som viser at dette stoffet, som faktisk er så sunt, kan hemme skjoldbruskkjertelens funksjon. Men hemmer skjoldbruskfunksjonen å drikke en kopp eller to grønn te om dagen? Hemmer det dem hvis du tar en kur med grønn teekstrakt for avgiftning? ingen EGCG hemmer skjoldbruskkjertelfunksjonen hvis du tar dette stoffet permanent, isolert og høykonsentrert eller hvis du drikker grønn te eller matcha i overkant.

Nøyaktig det samme gjelder isoflavonene til soyabønner og dermed også for soyaprodukter. Alle som bruker isoflavoner, f.eks. B. i kapselform i høye doser som kosttilskudd eller spiser mye soyaprodukter, risikerer – med riktig disposisjon – å utvikle skjoldbruskkjertelproblemer.

Skjoldbruskstudien av soyamotstanderne

Siden soya kun har en ugunstig effekt i visse tilfeller og med visse forbruksvaner, er det ikke rart at anti-soya-steder vanligvis bare kan sitere en enkelt menneskelig studie som bevis på at soya angivelig er skadelig for skjoldbruskkjertelen. Dette er fra 1991, så det er ikke akkurat oppdatert lenger, og det er kun tilgjengelig på japansk. Bare tabellene med målte verdier og sammendraget (sammendraget) kan sees: Den beskriver at 37 personer ble delt inn i tre grupper:

• Gruppe 1 (20 deltakere) spiste 30 g syltede soyabønner daglig i en måned.
• Gruppe 2 besto av 7 yngre forsøkspersoner i 30-årene som spiste soyabønner i tre måneder.
• Gruppe 3 (10 deltakere) tok også soyabønner i tre måneder, men besto av eldre mennesker (rundt 60).

Resultatet:

I alle gruppene forble de forskjellige serumnivåene av skjoldbruskkjertelhormoner uendret selv etter soyainntak, men TSH-nivåene økte, men holdt seg innenfor normalområdet."

Skader soyaprodukter skjoldbruskkjertelen?

TSH er kontrollhormonet som frigjøres av hjernen (hypofysen) når den tror kroppen trenger mer skjoldbruskkjertelhormon, f.eks. B. er tilfelle når personen driver med sport eller når han plutselig blir kald. Fordi stoffskiftet alltid må aktiveres – og aktivering av stoffskiftet er hovedoppgaven til skjoldbruskkjertelhormonene.

Permanent forhøyede TSH-verdier kan derfor indikere hypotyreose siden TSH-nivået ville falle umiddelbart dersom det ble dannet tilstrekkelig med skjoldbruskhormoner. Først når skjoldbruskkjertelen ikke kan reagere på TSH-signalet, forblir TSH kronisk forhøyet.

Imidlertid er de offisielt gjeldende standardverdiene for TSH ofte satt fra svært lave til svært høye, slik at selv TSH-verdier som er i den øvre delen av standardverdiene fører til symptomer på hypofunksjon hos en rekke pasienter , men samtidig anses som helt normale av ganske mange leger vil.

Så kan hypotyreose oppstå etter bare noen få uker på bare 30 g soyabønner om dagen? Ikke bare det: men ifølge de japanske forskerne utviklet halvparten av forsøkspersonene i gruppe to og tre også struma.

Soyaforbruk og hypotyreose: ingen sammenheng

Antallet forsøkspersoner i den japanske studien var svært lite. Studier med dette lille antallet deltakere anses vanligvis ikke som representative.

Syltede soyabønner i de beskrevne mengder er også en svært tradisjonell og klassisk del av det japanske kjøkken. Hele Japan – hvor det konsumeres mellom 25 og 100 mg isoflavoner per dag (se listen nedenfor) – vil måtte lide av en underaktiv skjoldbruskkjertel med struma, noe som ikke er tilfelle.

Tvert imot. En studie fra 2009 fant at av de 1,818 japanske voksne som ble studert, hadde bare 12 symptomatisk hypotyreose og bare to av de 12 hadde en palpabel struma.

For en bedre oversikt er her et utvalg soyaprodukter med tilsvarende isoflavoninnhold.

• 100 g tofu gir ca 25 mg isoflavoner.
• 100 g soyadrikk gir 7 – 9 mg isoflavoner.
• 100 g tempeh gir 43 mg isoflavoner.
• 100 g soya gir 1.6 mg isoflavoner.

Tyskland: Lite soya – mange problemer med skjoldbruskkjertelen

Forskere fra universitetet i Wurzburg undersøkte situasjonen i Tyskland i 2004 og oppdaget i en undersøkelse av 96,000 18 tilfeldig utvalgte ansatte fra ulike selskaper (i alderen 65 til 33 år) at rundt prosent hadde struma og/eller skjoldbruskknuter. Skjoldbruskkjertelforstyrrelser er derfor utbredt i Tyskland, skrev forskerne i tidsskriftet Thyroid.

Det er imidlertid helt umulig at en tredjedel av befolkningen konsumerte soyaprodukter hver dag og derfor utviklet struma – spesielt siden en studie fra 2002 viste at soyaprodukter konsumeres svært lite i Europa (mindre enn 1 g per innbygger og dag) slik at det høye antallet skjoldbruskkjertelsykdommer må helt klart ha andre årsaker.

Ytterligere studier viser en sammenheng med for eksempel jodinntak – i hvert fall i Japan. Jo mer jod folk tar inn der, jo høyere er risikoen for å utvikle en markert hypofunksjon.

Et vegansk kosthold beskytter godt mot skjoldbruskkjertellidelser

En studie fra 2013 så på hvordan ulike dietter påvirker skjoldbruskkjertelen. Et normalt kosthold (med kjøtt, fisk osv.) og et vegetarisk kosthold (med egg og meieriprodukter) ble funnet å være assosiert med høyere risiko for hypotyreose, mens et vegansk kosthold så ut til å være mer beskyttende mot hypotyreose.

Dette overrasket forskerne, da man faktisk hadde forventet det motsatte. Fordi spesielt veganere spiser soyaprodukter, spiser mye grønnsaker (og kål anses også som goitrogen som soya), og også konsekvent unngår fisk og sjømat, og det er derfor noen "eksperter" alltid frykter at veganere vil lide av jodmangel.

Nok en gang viste det seg

• at et godt planlagt vegansk kosthold er godt forsynt med alle næringsstoffer og livsviktige stoffer, inkludert jod,
• at soyaprodukter ikke har noen skadelig effekt på skjoldbruskkjertelen og
• at et vegansk kosthold gir ekstra beskyttende stoffer som med hell kan avverge sykdommer eller organdysfunksjoner som for eksempel skjoldbruskkjertelen.

Studier: Soya er ikke årsaken til skjoldbrusksykdommer

De nåværende dataene bekrefter antagelsen om at soyaprodukter ikke er blant hovedårsakene til skjoldbruskkjertelforstyrrelser. Svært mange forskere og universiteter har viet seg til dette temaet de siste årene – og det er vanskelig å tro at de alle ble betalt og kjøpt av den «onde» soyaindustrien, slik det ofte hevdes.

På den annen side må man anta at alle anti-soyastudier er sponset av kjøttindustrien. Og faktisk: Den nevnte anti-soyaartikkelen kommer mest sannsynlig fra medlemmer av Weston A. Price Foundation, en organisasjon hvis vedtekter promotering av melkeforbruk og forbruk av mye animalsk fett er et viktig poeng. Kaayla T. Daniel – forfatter av den 500+ sider lange anti-soyaboken nevnt ovenfor – er også medlem av styret for Weston A. Price Foundation. Men nå til studieresultatene fra de siste ti årene:

Ingen endring i skjoldbruskkjertelnivåer fra soyaforbruk

I 2006 er det en anmeldelse som ble publisert i tidsskriftet Thyroid. Det aktuelle forskerteamet hadde analysert alle menneskelige studier tilgjengelig på det tidspunktet (14 stykker) der sammenhengen mellom skjoldbruskkjertelen og soya ble nevnt et sted og minst én skjoldbruskkjertelverdi ble bestemt.

Med ett unntak fant disse studiene enten ingen endringer i skjoldbruskkjertelnivået som følge av soyaforbruk, eller svært lite. Resultatet var at interaksjon kun kunne skje dersom syntetiske skjoldbruskkjertelhormoner ble tatt som medisiner. Da kan soyaprodukter i enkelte (!) tilfeller hemme opptaket av hormonene, men dette kan kompenseres med en litt høyere dose hormoner.

Soya er forøvrig ikke alene om denne effekten. Det er mange andre matvarer og kosttilskudd som ikke bør tas sammen med skjoldbruskkjertelhormoner (fiber, kalsiumtilskudd, noen urter, zeolitt osv.), men de er på ingen måte usunne. Meieriprodukter bør heller ikke tas med skjoldbruskhormoner, som vi forklarte her: Meieriprodukter hemmer skjoldbruskkjertelhormoner.

Ifølge forskerne ved Loma Linda University i California er det derfor ikke nødvendig for personer med skjoldbruskkjertelproblemer å unngå soyaprodukter, spesielt siden skjoldbruskkjertelhormonene vanligvis tas på tom mage (og ikke sammen med et soyamåltid) og – hvis nødvendig – dosen av hormonene kan økes kan justeres når som helst.

En samtidig jodmangel i kombinasjon med soyaforbruk kan imidlertid øke risikoen for hypofunksjon. Dette er fordi isoflavoner antas å binde seg til jodet som skal binde seg til aminosyren tyrosin for å lage thyreoideahormon. Av denne grunn regnes blant annet isoflavoner som hemmere av dannelse av skjoldbruskkjertelhormon. Studier har imidlertid vist at jodbinding til isoflavoner er ubetydelig og ikke klinisk relevant.

Som en forholdsregel bør man imidlertid – som er anbefalt andre steder – sørge for god tilførsel av jod. Men en tilstrekkelig tilførsel av jod (ikke for mye og ikke for lite) er selvfølgelig alltid viktig – enten du spiser soyaprodukter eller ikke.

År med soya: Ingen skjoldbruskkjerteleffekter

I 2010 ble resultatene av en treårig randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie på postmenopausale kvinner publisert. De hadde tatt 54 mg soyaisoflavoner (genistein) daglig i tre år – som var mer enn 30 g syltede soyabønner i den japanske studien nevnt ovenfor. Til tross for denne lange perioden med å ta de isolerte stoffene, var det ingen endringer i skjoldbruskkjertelverdiene (ikke engang i området for antistoffer) og ingen tegn på hypotyreose.

Fem år senere ble en annen treårig studie publisert (i magasinet Menopause). Igjen fikk kvinner soyaisoflavoner. Gruppe 1 var placebogruppen, gruppe 2 fikk 80 mg isoflavoner per dag og gruppe 3 fikk 120 mg per dag. Det var ingen bivirkninger når det gjelder skjoldbruskfunksjon i noen gruppe.

Soyaproteinisolat: Ingen endring i skjoldbruskkjertelnivåer

I 2015 ble en studie av forskere fra Universitetet i Freiburg publisert i tidsskriftet Experimental and Clinical Endocrinology & Diabetes. I denne studien fikk 14 normalvektige og skjoldbruskkjertelfriske kvinner en soyaproteinisolatbasert vekttapshake i 8 uker. Shaken var 44 prosent soyaprotein. Kvinnene bør starte med 25 g av shakepulveret per dag og øke dosen med 25 g ukentlig til de når 125 g. Isoflavoninnholdet var 1.45 mg pr. gram pulver.

Isoflavonnivåene i blodet (genistein, daidzein, glycitein, equol, etc.), skjoldbrusknivåene (TSH, fT3, fT4) og kjønnshormonene (østrogen, progesteron, testosteron og DHEA) ble kontrollert ukentlig.

Isoflavonnivåene i blodet økte betydelig, selv etter inntak av 25 g av pulveret – noe som selvfølgelig er positivt, siden det viser at fytokjemikalier ikke bare skilles ut med avføringen, men kommer inn i blodet og gir de nyttige effektene der. hva er lovet fra dem? I denne studien holdt skjoldbruskkjertelverdiene seg innenfor normalområdet, det samme gjorde kjønnshormonene, selv når 55 g rent soyaproteinisolat ble spist daglig (125 g av pulveret).

Soya under graviditet

En annen soyastudie fulgte i juni 2016, igjen med kvinner som testpersoner. De led av den såkalte svangerskapsdiabetes. En gruppe kvinner spiste et fiberrikt kosthold med høyt karbohydrat, mens den andre gruppen erstattet 25 prosent av karbohydratene med soyaprotein.

Etter bare én uke ble det funnet at kvinnene i soyagruppen knapt trengte mer insulinbehandling, en effekt som varte helt til fødselen. I tillegg ble det ikke oppdaget noen merkbar endring i skjoldbruskkjertelverdiene, verken i verdiene til mødrene eller senere hos spedbarnene.

En aktuell oppsummering av alle soyastudier

I november 2016 publiserte tidsskriftet Nutrients med åpen tilgang et sammendrag av alle tilgjengelige data til dags dato om soyabønner og deres helseeffekter. Det inkluderer lesing:

• Mistanken om at soya kunne svekke skjoldbruskkjertelens funksjon oppsto opprinnelig fra in vitro-studier og dyrestudier med isolerte isoflavoner.
• For noen tiår siden oppsto fortsatt skjoldbruskkjertelproblemer hos barn som brukte soyabasert morsmelkerstatning. Dette problemet kunne imidlertid løses allerede på midten av 1960-tallet ved å forsterke morsmelkerstatning med jod. Kun barn med medfødt hypotyreose bør ikke gis morsmelkerstatning med soya.
• Befolkningsstudier og kliniske studier hos voksne viser imidlertid at soyaprodukter gir helsegevinster ved to til fire porsjoner per dag og at soyaprodukter kan brukes som erstatning for mindre sunn mat. På denne måten kan soyaprodukter bidra til å redusere risikoen for kroniske sykdommer."

Det sunne forbruket av soya

Vi oppsummerer hva du bør se etter når du spiser soya:

• Du bør IKKE mate babyen din med soyaerstatning. De ville heller ikke mate et spedbarn utelukkende med ost, linser, kjøtt eller appelsinjuice. Et spedbarn trenger morsmelken, ikke en bønne!
• Alle som spiser vegetarisk kosthold og mener at de må spise MYE soya for å kunne dekke proteinbehovet er på feil spor og spiser IKKE sunt! Det er mange andre plantebaserte proteinkilder som gir protein. FOR MYE protein er forresten heller ikke bra – uansett hvilken kilde det kommer fra.
• Man bør ikke leve av soyaprodukter alene og derfor ikke konsumere «store mengder» av dem. Man bør heller ikke spise bananer alene, salat alene, ost alene eller pai alene. Soyaprodukter er ikke en enkelt matvare – verken for babyer eller for voksne – men mat som i moderate mengder kan utfylle et sunt kosthold.
• Du bør ikke drikke soyamelk per liter eller spise soyayoghurt per gallon.
  Etter vår mening bør man ikke ta kosttilskudd laget av isolerte isoflavoner eller soyaproteinisolater, selv om disse ikke viste noen skadelige bivirkninger i studiene nevnt ovenfor.
• Men forbruket av z. B. daglig 60 – 150 g tofu og glass (150 – 180 ml) soyamelk er fra vårt ståsted ufarlig, ja til og med helsefremmende. Daglig inntak av soyamelk er imidlertid selvsagt ikke nødvendig i et vegansk kosthold, siden det finnes andre typer plantebasert melk, f.eks B. havre eller mandel- eller rismelk, som kan berike dagsmenyen tilsvarende.
• Hvis du ikke tåler eller ikke liker soyaprodukter, skal du selvfølgelig ikke spise dem! Dette gjelder imidlertid alle matvarer – også for kornprodukter, meieriprodukter, frukt, hvitløk, kaffe osv. Du observerer alltid deg selv og ditt eget velvære og velger de matvarene som personlig tåler best.
• Det bør huskes at flertallet av mennesker aldri spiser soya, men lider av alvorlige kroniske sykdommer, mens det er utallige mennesker som spiser soya og har utmerket helse. Det er også mange mennesker som la om kostholdet til et plantebasert kosthold som inneholder soya og var bare i stand til å overvinne symptomene i utgangspunktet.