John Myers
Appelsiner, mandariner og sitroner er fantastiske kilder til vitaminer. Enten i en fruktsalat, som snacks til små barn eller ferskpresset – sitrusfrukter smaker fantastisk fruktig og forfriskende i alle varianter.
Insekter truer appelsiner, mandariner og sitroner
Å dyrke appelsiner, mandariner og sitroner er ikke en lek. Sitrusmelluser, bladgruvearbeidere, middelhavsfruktfluer, australske melluser, vanlige edderkoppmidd, røde skjell, hvitfluer og selvfølgelig bladlus – de har alle (og mange flere) et foretrukket mål i vekstområdene for Orange & Co.: sitrustrær .
Sitrusfrukter sprøytes ofte
Alle disse skadelige insektene angriper blader, blomster, unge skudd og ikke sjelden de modnende fruktene. Jo flere av disse insektene som samles i en appelsin- eller mandarinhage, jo mindre blir høsten. Ja, det er til og med en trussel om total avlingssvikt. Forståelig når sitrusdyrkere strekker seg etter sprøytene sine ved første tegn på insektangrep.
Siden selvfølgelig ikke alle insekter dukker opp på samme tid på året, sprøytes det flere ganger i løpet av året og med forskjellige kjemikalier.
Marihøner som hjelpere i appelsin- og mandarindyrking
Men selv i konvensjonelt administrerte plantasjer er det kjent at ingenting er mer effektivt mot den australske bomullsskalaen, for eksempel enn en sunn marihønebestand.
Marihøna kommer flyvende over lange avstander når den lukter det australske skjelleinsektet. Marihøner trenger bare en måned for permanent å kvitte en infisert sitrushage fra denne lusearten.
Og akkurat som marihøna kan holde skjellinsektet under kontroll, har nesten alle skadelige insekter en eller flere naturlige fiender: liten isjias spiser hvitfluen, en gallemygg spiser edderkoppmidden og visse snylteveps har spesialisert seg på sitrusmellusen. Men akkurat som marihøna trenger de også noen uker på å slå seg til ro og gjøre jobben sin.
Spray dreper også nyttige insekter
Men ikke alle bønder orker å vente en måned for å se om det kommer nok marihøner, gallmygg og snylteveps. Og hvis det er andre skadelige insekter å se, sprøytes de.
Da dør selvfølgelig ikke bare målinsektene, men også marihøna, som reagerer spesielt følsomt på kjemikalier, og mange andre nytteinsekter også.
Nå er avlingen helt avhengig av kjemisk beskyttelse ettersom den biologiske balansen ødelegges. Sprøyting brukes nå stadig oftere for å hindre avlingstap og ikke sette egen eksistens i fare.
Spray mot ugress, sopp og for tidlig fruktfall
Men kjemikalier brukes ikke bare mot insekter, men også mot ugress, ulike soppsykdommer, og til og med (i ukene før høsting) for tidlig fruktslipp.
Sistnevnte gjøres med en for det meste syntetisk vekstregulator, som utøver en hormonell effekt på sitrustreet slik at det ikke lenger kan felle sin modne frukt (ellers får det blåmerker), men må vente på høstelaget.
Hvordan farge grønne sitrusfrukter
Når fruktene endelig er velformede og plettfrie i kassene, er dagene med kjemiske bad for appelsiner, mandariner osv. langt fra over.
Hvis temperaturen fortsatt var for høy på innhøstingstidspunktet, høstes sitrusfrukter grønne. I dette spesielle tilfellet har ikke fargen så mye med modningsgraden å gjøre, men egentlig bare med mangelen på en kuldeperiode.
Av denne grunn er grønne sitrusfrukter ofte sett på markedene i tropiske land, men de er perfekt modne og smaker derfor fantastisk saftig, søt og aromatisk.
Appelsiner og mandariner fra middelhavsregionen høstes imidlertid bare grønne hvis de er veldig tidlige varianter. Senest i november blir det høstkjølig også i Spania og Italia. Hvis temperaturene om natten synker til 10 til 12 grader, vil frukten få den velkjente oransje fargen i løpet av få dager.
Grønne sitrusfrukter, dvs. når kuldeperioden er lenge på vei, må først «farges» til ønsket appelsin. Dette skjer i såkalte modningskamre, hvor frukten utsettes for en gass kjent som etylen. Etylen sørger for at frukten blir en fin appelsin eller, når det gjelder sitroner, en fin gul.
Heldigvis er ikke etylen et problematisk kjemikalie, men et plantehormon som produseres av svært mange frukter selv.
Kjemikalier etter høsting
Stoffer som brukes til å konservere frukten er betydelig mindre ufarlige. Noen av disse kjemikaliene er utformet for å beskytte appelsiner, mandariner og sitroner mot ødeleggelse fra mugg og råte under lagrings- og fraktperioder. Andre er designet for å forhindre dehydrering.
Og nettopp fordi disse stoffene er så ufarlige, skal det også stå på etikettene på fruktkassene eller fruktnettene at sitrusfruktene er behandlet. Du kan velge mellom imazalil, bifenyl (E230), ortofenylfenol (E231), natriumortofenylfenol (E232) eller tiabendazol.
Hvis sistnevnte ble sprøytet på frukten, skal dette også stå på etiketten. Derfor er det kun spesifikk omtale av tiabendazol som er lovpålagt. Hvis derimot de andre kjemikaliene ble brukt, står det vanligvis bare "konservert" på etiketten.
Soppmidlet imazalil anses som kreftfremkallende
Imazalil produseres over hele verden. Det er et soppdrepende middel, altså et middel mot muggsopp og sopp. I dyrestudier hadde kjemikaliet forårsaket lever- og skjoldbruskkjertelsvulster og hadde negative effekter på utvikling og reproduksjonsevne.
I noen tilfeller var det også blodtrykksfall, koordinasjonsforstyrrelser og skjelvinger. I tillegg anses stoffet å være giftig for fisk og skadelig for miljøet.
I følge statistikk levert av USA, Environmental Protection Agency (EPA) og United States Department of Agriculture (USDA) Pesticide Data Program (PDP), er barnevektgrensen på 45 pund (20 kg) for sitrusfrukt behandlet med Imazalil som er trygt å spise er et forholdsregel ved kun 400 g, som vil tilsvare ca. 6 små mandariner.
Hos voksne er toleransenivået for giftstoffer av denne typen høyere, slik at man – ifølge amerikanske myndigheter – kan spise 630 gram behandlet sitrusfrukt uten å gi etter for forgiftning.
Ortofenylfenol – Fra mattilsetning til plantevernmiddel
To andre midler som brukes til å behandle appelsiner, mandariner og andre sitrusfrukter er ortofenylfenol og natriumortofenylfenol. Begge er godkjent som mattilsetningsstoffer eller konserveringsmidler for mat – derav E-numrene.
Men det er i ferd med å endre seg. Stoffene er trolig for farlige og bør i fremtiden tilhøre kategorien sprøytemidler, hvor kjemikaliene egentlig passer mye bedre.
Som mange andre kjemiske plantevernmidler er disse to stoffene svært giftige for vann og miljø. I dyreforsøk utløste de blærekreft og kan også forårsake kvalme og oppkast hos mennesker, selv i små mengder. Hudsensitive personer bør heller ikke la stoffene eller fruktene som er behandlet med dem komme på huden.
Thiabendazol - Ormemiddelet på mandarinen
Tiabendazol er uten tvil det mest brukte sitruskonserveringsmidlet. Når den ikke sprayes på appelsin- eller mandarinskall, brukes den som ormemiddel, som betyr ormemiddel.
Det brukes imidlertid ikke bare i ormemidler til dyr, men også når folk for eksempel tar med seg trekkende larver hjem fra ferier i tropiske strøk. Vandrende larver spiser synlige passasjer under huden - mest på bena, armene eller baken.
Tiabendazol kan også skade leveren og forstyrre gallefunksjonen, selvfølgelig avhengig av dosen som konsumeres.
Et stoff kan være svært nyttig i en nødssituasjon. Og med en vandrende larve i baken tar du gjerne litt risiko med tanke på bivirkninger. Det er imidlertid tvilsomt om man ønsker å inkludere en ormekur med hver mandarin.
Dyrk på appelsiner og sitroner
Heldigvis er konservert frukt lett å få øye på selv om etiketten ikke var der. De er ekstremt blanke.
Men de skinner ikke på grunn av konserveringskjemikaliene, men på grunn av voksen som frukten er dyppet i, slik at den ikke tørker ut så raskt og kan lagres i flere måneder om nødvendig.
Det er imidlertid få sitrusfrukter som kun er vokset, men ikke behandlet med kjemikalier. Dette er fordi kjemikaliene allerede er blandet inn i voksen.
Det brukes enten naturlig eller syntetisk voks. Selvfølgelig er de det, hvis de z. B. bestå av skjellakk (E904), et stoff fra lakkskalkinsektet. Carnaubavoks (E903) er også en naturlig voks. Den er laget av bladene fra Carnauba-palmen.
Syntetisk voks inkluderer de som er basert på parafin (E905) eller de såkalte polyetylenvoksoksidatene (E914).
Verken naturlig eller kunstig voks var opprinnelig ment for konsum. Skader forårsaket av voksen er imidlertid ikke kjent, siden de vanligvis skilles ut uendret. Ikke desto mindre er voksede frukter deklarert med noten "Vokset".
Krysskontaminering via pakkelinjer er mulig
Imidlertid inneholder sitrusfrukter ikke bare de kjemikaliene som de med viten ble sprayet eller behandlet med, men også helt andre.
I en studie fra den tyske frukthandelsforeningen og universitetet i Hohenheim i 2010, ble det funnet at såkalt krysskontaminering lett kan oppstå på pakkelinjer.
Sterkt forurenset frukt etterlater kjemiske rester på pakkelinjen, som deretter absorberes av følgende frukt, som kan være mindre forurenset. Krysskontaminering via gjenbruksbokser kan også tenkes.
Giftige rester i appelsiner, mandariner og andre sitrusfrukter
Med alle kjemikaliene som ble brukt før og etter innhøstingen, bør det ikke komme som noen overraskelse at restanalyser fant 80 aktive ingredienser i plantevernmidler – slik tilfellet var for eksempel i undersøkelser fra det bayerske statskontoret for helse og mattrygghet i 2010.
Da ble 94 prøver av sitrusfrukter fra varehandelen undersøkt. Blant dem var 80 konvensjonelle fruktprøver og 14 økologiske prøver.
Mens halvparten av den økologiske frukten var helt fri for rester og den andre halvparten kun viste spor av kjemikalier, inneholdt alle de 80 konvensjonelle prøvene klare rester av giftige spray- og konserveringsmidler – og ikke bare rester fra ett stoff, men fra flere samtidig.
Til og med halvparten av all konvensjonell frukt inneholdt fem til syv forskjellige kjemikalier og ytterligere 20 prosent til og med åtte eller flere rester. En gresk appelsin var den beste med en giftig cocktail av 12 forskjellige kjemikalier.
De ovennevnte 80 sprøytemidlene kunne påvises 464 ganger på denne måten. Grenseverdiene ble kun overskredet i 4 prosent av tilfellene, noe som muligens også kan tyde på at grenseverdiene ble satt alt for høyt. Imidlertid beskrev det bayerske statskontoret konvensjonelt produserte appelsiner, mandariner og sitroner som "ganske sterkt forurensede" frukter.
Hvor praktisk det er at kassene eller nettetikettene i det minste oppgir om frukten ble behandlet etter at den ble høstet. Dette er vanligvis frukter som har blitt sprøytet mye før høsting, mens økologiske appelsiner, organiske mandariner osv. nesten aldri behandles etter høsting – og hvis de er det, da kun med naturlig voks, som selvfølgelig også er deklarert fikk til.
De fleste økologiske sitrusfrukter har imidlertid en matt overflate og er derfor ubehandlet.
Behandlede sitrusskall er uspiselige!
Den spesifikke deklarasjonen av behandlet frukt skal uansett forhindre at skallet brukes til baking eller matlagingsoppskrifter.
Behandlede sitrusskall skal heller ikke nødvendigvis havne i komposten, da de ellers ville berike jorda med kjemikalier, som er akkurat det du vil unngå i naturlig hagearbeid.
Det vil være ideelt å skrubbe frukten grundig i varmt eller i det minste lunkent vann før du skreller. Men selv da vil det ikke være mulig å fjerne restene helt. Etter å ha skrellet frukten, bør du alltid vaske hendene grundig (og også be barna gjøre det samme) før du begynner å spise.
Dessverre kommer kjemikalier du hadde på fingrene på den skrellede frukten selv under skrelleprosessen.
Mandariner og klementiner, som vanligvis spises rett fra hånden og som barn gjerne tar med i barnehagen eller skolen, bør derfor aldri kjøpes i konvensjonell, altså behandlet kvalitet, men alltid i økologisk kvalitet.
Likeledes må frukt som du ønsker å bruke, være økologiske.
For hvorfor ta den kjemiske risikoen når det er fantastiske mandariner og appelsiner i økologisk matvarehandel som ikke bare forblir ubehandlet etter høsting, men som også modnes på forhånd uten kjemikalier og i stedet ved hjelp av marihøner & co?
